Hvorfor bør vi fortsatt snakke om Parisavtalen?

Ti år har gått siden verdens land samlet seg om Parisavtalen, og mye har skjedd siden den gang. Under en samling i bærekraftsnettverket hos Telia ble utviklingen siden 2015 grundig gjennomgått. Samlingen ble ledet av Anne Christensen Lerum med både optimisme og alvor som bakteppe.

Reell fremgang, men ikke rask nok

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, ga deltakerne et overblikk over temperaturutvikling og globale utslippsbaner siden Parisavtalen trådte i kraft. Han viste hvordan internasjonalt samarbeid og målrettet klimapolitikk faktisk har bidratt til målbar fremgang.

Samtidig understreket Kallbekken at tempoet fortsatt er for lavt, og at klimahensyn må integreres i all politikk, ikke behandles som et sideprosjekt.

Geopolitikk former klimaarbeidet

Vegard Heggelund Tørstad, seniorforsker ved Fridtjof Nansen Institute, tok for seg hvordan Parisavtalen fungerer i praksis. Han pekte på hvordan geopolitikk, stormaktsrivalisering og internasjonale konflikter både utfordrer og former den globale klimapolitikken i årene som kommer.

Parisavtalen er robust, men ikke immun mot politiske spenninger.

Et bredere ansvar for næringsliv og ledelse

Caroline Dale Ditlev-Simonsen, professor ved Handelshøyskolen BI, satte bærekraftsarbeidet inn i et historisk perspektiv. Hun viste hvordan forventningene til ansvarlighet, etikk og ledelse har endret seg betydelig siden 2015 og hvordan næringslivet i dag spiller en langt større rolle i klimaarbeidet enn tidligere.

Konklusjonen var klar: Klimapolitikk krever utholdenhet. Det er et maraton, og løpet er langt fra over.