Klimarapportering
Et godt klimaregnskap er essensielt for å komme i gang med klimaarbeidet
Alle medlemmene i Skift rapporterer etter "Skiftmodellen" som innebærer:
Alle selskaper bør utarbeide et årlig klimaregnskap som viser utslipp i tre kategorier:
- Direkte utslipp (Scope 1)
- Indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2)
- Alle andre indirekte utslipp knyttet til eksempelvis kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3)
Vi forventer at selskaper rapporterer på scope 1 og 2, i tillegg de mest materielle scope 3- utslippene. Selskaper som ikke rapporterer på Scope 3 vil bli bedt om å forklare hvorfor de ikke gjør det og når de kommer til å gjøre det. Det forventes at de rapporterte utslippene er verifisert av en uavhengig tredjepart.
Finans Norge har en egen veileder for finanssektoren som kan være god assistanse dersom man ikke har begynt med scope-3-rapportering. Veilederen fokuserer på finansierte utslipp, som ofte er en vesentlig kategori av scope 3 for finansselskaper. Den finnes her.
For øvrig vil klimagassregnskap bli obligatorisk etter CSRD (bærekraftsdirektivet) dersom klimaendringer er «vesentlig[1]» for selskapet, som det vil være for de aller fleste virksomheter
[1] Dobbel vesentlighet innebærer at selskapet har vesentlig påvirkning på omverdenen (eks. klima) og at omverdenen har vesentlig påvirkning på selskapets evne til langsiktig verdiskapning (eks. kostnader pga. klimaendringer
Alle selskaper bør definere og kommunisere mål for reduksjon av egne klimagassutslipp på både kort sikt (2025-2035) og mål om netto nullutslipp på lang sikt (senest 2050). Målene må være verifiserbare og i tråd med Paris-avtalens målsetning om maksimalt 1,5 graders oppvarming.
Det enkelte selskaps målsetninger for utslipp må forankres i vitenskapsbaserte og internasjonalt anerkjente referansebaner for utslipp i sin sektor[1], som definerer hva som kreves for at en gitt sektor kutter utslipp i tråd med klimaforskningen. Referansebanene for den enkelte sektor må videre inngå i et 1,5 graders klimascenario som dekker hele økonomien, herunder et karbonbudsjett for verdensøkonomien i tråd med IPCC (FNs klimapanel) og referansebaner for hver enkelt sektor som ikke baserer seg på å fjerne og kutte CO2-utslipp ved hjelp av uprøvd teknologi.
[1] Her finnes det scenariomodeller fra for eksempel One Earth Climate Model og IEA's NZE
TCFD-rapportering gir selskaper kritisk viktig styringsinformasjon om både risikoer og muligheter knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn. Prosessen gir en høy toppleder- og styreforankring til hva konsekvensene av en slik omstilling er for dagens businessmodell, og hvilke strategiske grep som må tas i dag for å være relevante fremover.
Arbeidet med naturrisiko er i startfasen, og forventningen er derfor at det startes med dette arbeidet. Selskaper bør påbegynne arbeidet med å kartlegge egen virksomhets påvirkning på, og avhengighet av natur. Et viktig utgangspunkt er intern forankring og kompetanseheving i egen virksomhet. Dessuten bør man gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse hvor formålet er å forstå hvordan selskapet påvirker natur og hvordan natur og naturregulering påvirker selskapet.
Les mer om naturrapportering i punkt 4 i Skiftnotatet.
Veien til en god klimaomstillingsplan
For å oppnå klimaomstilling er det avgjørende å utvikle en konkret og målbar klimaomstillingsplan. Klimaomstillingsplanen er et viktig verktøy som omhandler alle deler av selskapets klimaarbeid. Derfor har PwC ledet arbeidet med å lage en praktisk veileder som gjør det lettere å komme i gang.
Veileder for rapportering av naturrisiko
Biodiversitetstap, økosystemkolaps og naturressursmangler er blant de høyest rangert globale risokoene på ti års sikt i følge Word Economic Forum. Natur settes stadig høyere på agendaen, og vi ser nye, omfattende og detaljerte krav til rapportering av natur. For å hjelpe virksomheter med dette har Deloitte ledet arbeidet med å lage en praktisk veileder for rapportering av naturrisiko.
Vitenskapsbaserte mål i praksis
Innføring av bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) innebærer store endirnger i hvordan norskse selskaper rapporterer om bærekraft og hvordan bærekraft integreres i strategi og virksomhet. Vitenskapsbaserte mål er en sentral del av arbeidet med overgansplaner og derfor har Storebrand og KLP ledet arbeidet med en veileder for vitenskapsbaserte mål.
SMB-veileder
De aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore bedrifter (SMB) og det er derfor avgjørende for Norges klimamål at disse selskapene klarer overgangen til nullutslippssamfunnet. Vi har laget en sjekkliste slik at det bli enklere å komme i gang.
