Taktskifte
Hvordan bygger vi et konkurransedyktig lavutslippssamfunn mot 2050?
Skifts strategiske veikart mot 2050
Norge har høye klimaambisjoner, men omstillingen går for sakte. Samtidig skal vi sikre konkurransekraft, arbeidsplasser og et samfunn som tåler klimaendringer og økt geopolitisk uro. Skal vi lykkes, trenger vi både høyere tempo og tydeligere prioriteringer.
Gjennom TaktSkiftet har Skift utviklet et strategisk veikart for omstillingen av Norge mot 2050. Veikartet peker ut fem kritiske kamper Norge må vinne, og hva som må til for å lykkes.
Norges omstilling krever vanskelige valg. Hvilke haster mest?
Norge skal kutte utslipp, sikre konkurransekraft og bygge et mer motstandsdyktig samfunn. Men hva bør vi prioritere først? I filmen spør vi klima- og miljøministeren hvilke dilemmaer Norge må ta tak i nå.
De fem kampene
Veikartet peker ut fem områder der gjennomslag er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstillingen. Kampene henger tett sammen, og fremgang på ett område kan gjøre det lettere å lykkes på de andre.
Norge trenger nok kraft og nett til omstillingen, samtidig som vi må bruke energien vi allerede har mer effektivt. Kraftbehovet vokser raskere enn produksjonen og nettet bygges ut, og tilgang på kraft er avgjørende både for elektrifisering, industri og nye grønne verdikjeder.
Veikartet peker derfor på energieffektivisering som et viktig første grep, samtidig som Norge må få opp tempoet i utbyggingen av ny kraft og nett.
Veikartet peker mot:
- 10 TWh lavere strømbruk i bygg innen 2030
- 25 TWh mer årlig kraftproduksjon innen 2035
- en samlet kraftproduksjon på 220–260 TWh i 2050
Norge må bruke ressursene smartere og holde materialer og produkter lenger i kretsløpet. I dag er bare rundt 3 prosent av norsk økonomi sirkulær. Skal vi redusere både utslipp, naturbelastning og behovet for energi og nye råvarer, må ombruk, reparasjon og sirkulære forretningsmodeller bli en langt større del av økonomien.
Det krever både nye rammebetingelser og markeder som gjør det lønnsomt å bevare verdien i produkter og materialer lengst mulig.
Veikartet peker mot:
- 10–12 prosent sirkulær materialbruk innen 2030
- minst 20 prosent innen 2035
- minst 30 prosent innen 2050
Norge skal ned mot et samfunn med minimale klimagassutslipp. Mye kan løses gjennom elektrifisering, energieffektivisering og nye teknologier, men enkelte utslipp, særlig fra industriprosesser, er vanskeligere å fjerne.
Derfor blir karbonfangst og -lagring en viktig del av omstillingen. Norge må både få ned de samlede utslippene og bygge opp kapasitet til å fange og lagre CO₂ fra utslipp som ikke kan kuttes på andre måter.
Veikartet peker mot:
- 1,5–2 millioner tonn CO₂ fanget og lagret årlig innen 2030
- 5–7 millioner tonn årlig innen 2035
- 10–15 millioner tonn årlig innen 2050
Omstillingen skal ikke bare kutte utslipp. Den må også bidra til å skape nye arbeidsplasser, styrke norsk konkurransekraft og utvikle næringene Norge skal leve av i fremtiden.
Det krever kapital, kompetanse og markeder for grønne løsninger. Norge må sikre at bedriftene får tilgang på kompetansen de trenger, samtidig som investeringer og offentlige innkjøp bidrar til å gjøre grønne løsninger konkurransedyktige.
Veikartet peker mot:
- 20 000 nye grønne jobber netto innen 2030
- 50 000 innen 2035
- 50 000–100 000 nye jobber netto innen 2050
Omstillingen skjer samtidig som Norge møter mer ekstremvær, økt geopolitisk uro og større press på kritisk infrastruktur. Vi må derfor ikke bare redusere utslippene, men også gjøre samfunnet bedre rustet for endringene som allerede skjer.
Klimatilpasning, beredskap og robuste infrastruktursystemer må i større grad ses som en del av den grønne omstillingen. Investeringene vi gjør i dag må tåle et annet klima og et mer uforutsigbart risikobilde.
Veikartet peker mot:
- oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser i alle kommuner innen 2030
- færre skader relativt til eksponering innen 2035
- et samfunn som tåler langvarige avbrudd innen 2050
Klima og miljøminister Sigrun Aasland sammen med Cecilia Flatum, administrerende direktør i deloitte.
Foto: Sveinung Bråthen
Fra veikart til handling
Veikartet er utviklet av Skift i samarbeid med Deloitte og bygger på kunnskap og innspill fra Skifts medlemsnettverk.
Nå skal veikartet tas i bruk. Det skal være et felles kompass for Skift-nettverket og et utgangspunkt for samarbeid, nye initiativer og dialog med myndighetene. Målet er å samle flere om en tydelig retning og øke gjennomføringskraften i omstillingen.
Cecilia Flatum, administrerende direktør i Skift og utenriksminister Espen Barth Eide
Foto: Sveinung Bråthen
Fra gap til veikart
Veikartet er resultatet av et arbeid som startet med et enkelt spørsmål: Hvorfor går omstillingen for sakte når næringslivet allerede har satt seg mål og lagt egne planer?
Gjennom TaktSkiftet har Skift, i samarbeid med Deloitte, undersøkt medlemmenes omstillingsplaner, hvilke klimatiltak som planlegges, hvilke barrierer som stopper gjennomføringen og hvilke grep som kan øke tempoet.
Skal vi lykkes, må vi skifte takt
Norske virksomheter er allerede i gang. Stadig flere utvikler egne klimaomstillingsplaner – med tydelige mål, konkrete tiltak og forankring i strategi og styring. Men for at planene skal bli til handling, trengs mer enn ambisjoner. Det krever forutsigbare rammer og tydelig retning fra myndighetene.
I dag finnes det ingen helhetlig plan som koordinerer næringslivets tiltak med offentlige virkemidler. Resultatet er at gode initiativer stopper opp, investeringer utsettes, og tempoet i omstillingen blir for lavt – når vi i stedet burde økt gjennomføringskraften og styrket samspillet.
Samarbeid er avgjørende
Tettere samarbeid mellom næringslivet og myndighetene er avgjørende for å nå Norges klimamål fremover. Taktskiftet samlet innsikt fra næringslivet og viser hva som må til for at klimaomstillingen skal lykkes i praksis. Iniativet bygger videre på Fortellingen om Norge i 2050 – og reisen dit, som viser hvordan vi kan skape et lavutslippssamfunn som også er trygt, rettferdig og lønnsomt.
