Sirkulærøkonomi

Omstilling til en sirkulær økonomi er helt nødvendig for å kunne nå våre klima- og naturmål

Store klimaskift for sirkulærøkonomi

For å nå våre klimamål for 2030 og 2050, hvor Norge skal bli et lavutslippssamfunn, og innfri forpliktelsene våre i naturavtalen, er omstilling til en sirkulær økonomi helt nødvendig. Imidlertid er vi kun 2,4 prosent sirkulære i Norge i dag, mot et globalt snitt på 7,2 prosent ifølge The Circular Gap Report.

Econa ved adm. dir. Nina Riibe leder Store klimaskift på sirkulærøkonomi, som består av rundt 12 toppledere fra norske virksomheter som jobber for å snu trenden. Medlemmene møtes flere ganger i året for å finne løsninger en kan sette ut i live raskt. I tillegg jobber Sirkulærskiftet med å inspirere andre til å skape sirkulære forretningsmodeller.

En av hovedutfordringene i Norge er at vi har et lovverk som støtter lineære prosesser, noe som gjør det vanskelig for virksomheter å skape sirkulære forretningsmodeller. Nettverket jobber med å identifisere de rettslige barrierene og påvirke politiske beslutningstakere til å fjerne eller endre dem. Mange skiftmedlemmer jobber med piloter på sirkulære prosesser, men opplever regulatoriske barrierer for å kunne gjøre det i stor skala.

Skift mener at det trengs økt kunnskap om hvordan sirkularitet kan settes ut i livet, og en mer generell kompetanseheving for bedrifter, det offentlige og privatpersoner. Samtidig må incentiver og avgifter som gjør reparasjon og bruk av resirkulerte råstoffer lønnsomt på plass. For å oppnå dette, trengs det først og fremst langt større synlighet og forankring av sirkulær økonomi i den politiske debatten.

Skift jobber for dette, samtidig som vi iverksetter sirkulære tiltak i egne bedrifter på eget initiativ.

Hvordan kan sirkulærøkonomi bli en del av løsningen?

Dagens skatte- og avgiftssystem er innrettet slik at sirkularitet blir skattlagt flere ganger. Når barrierene blir for store, og lønnsomheten for lav, fortsetter de aller fleste å holde på sine lineære forretningsmodeller.

Politikere kan stimulere til markedsplasser for gjenbruk av byggematerialer ved å innføre mer ombruksrettede standarder og dokumentasjonskrav. I tillegg bør det stilles krav til andel ombrukte materialer i offentlige byggeprosjekter, samt innføres momsfritak for salg av ombrukte byggevarer som vil redusere den kanskje viktigste barrieren for økt ombruk i byggenæringen, nemlig kostnader.

Det må stimuleres til mer målrettet gjenvinning av råmaterialer som er kritiske for Norge og våre handelspartnere. Satsing på utvikling av gjenvinningsteknologi og nye anlegg for gjenvinning i Norge vil hjelpe oss å holde flere materialer i kretsløpet, ta ned presset på nyutvinning, og styrke norsk industri. Det må derfor stimuleres til økt bruk av gjenvunnede materialer i innkjøps- og produktregelverk. Her kan politikerne sette tydeligere og strengere krav.

For å skape en sirkulær økonomi må næringslivet, partene og politikerne samarbeide. Skal næringslivet klare å skape kostnadseffektive, sirkulære forretningsmodeller må politikerne hjelpe med å fjerne barrierene som eksisterer i dag.

10 prinsipper for et mer sirkulært næringsliv

En enkel veileder for virksomheter som ønsker å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi: Engasjer ansatte, lag konkrete handlingsplaner og møt virksomheter som deler både fremskritt og utfordringer.

Les mer og signer

Deltakere

Nina Riibe

Administrerende direktør, Econa

Leder av Sirkulærskiftet

Bjørn Arild Thon

Administrerende direktør, Renas

Frank Jaegtnes

Administrerende direktør, Elektroforeningen

Geir Holmgren

Konsernsjef, Gjensidige

Hilde Vatne

Administrerende direktør, JM Norge

Karoline Andaur

Generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Kjetil E. Lein

Visepresident, NITO

Kristin Skogen Lund

Tidligere konsernsjef, Schibsted

Lars Ivar Røiri

Administrerende direktør, Flokk

Turid Grotmoll

Tidligere konsernsjef, Fremtind Forsikring

Leder av Klimatilpasningsskiftet

Ole-Petter Thunes

Tidligere administrerende direktør, Rambøll