Slik kommer du i gang

Veileder for små og mellomstore bedrifter

Trinn 1: Visjoner og mål

Det er viktig å ha gode og konkrete mål for å gi retning på bærekraftsarbeidet. Scenarioer for utvikling av teknologi, politikk, rammebetingelser og egen organisasjon vil sammen med en god oversikt over dagens situasjon danne et godt grunnlag for troverdige og realistiske mål. Visjonen og målene vil fungere som retningslinjer for arbeidet med å videreutvikle forretningsmodell og -strategi, og for å svare ut interessentenes behov og forventninger relatert til bærekraft. Science Based Targets initiative har en egen tilnærming for SMBer som kan være nyttig støtte i arbeidet med klimamål.

For videre å kartlegge virksomhetens visjon og mål, kan det være hensiktsmessig å starte med spørsmål som; Hva er mulighetsrommet for ditt foretak og hvor skal ambisjonsnivået settes? Skal din virksomhet kun møte de regulatoriske minimumskravene eller strekke seg lengre gjennom frivillige mål? Ønsker foretaket å realisere nye inntektsstrømmer og/eller kapital takket være et større fokus på bærekraft?

Trinn 2: Veikart for bærekraftarbeidet

Når visjon og mål er satt, er det på tide å utforme retningslinjer. De bør si noe om foretakets bærekraftsarbeid, alle ledd av virksomheten og sikre eierskap. Slik vil ditt foretak kunne komme opp med og evaluere ulike retninger for veien videre, og prioritere hvilke operasjonelle tiltak som skal iverksettes når. I denne delen av bærekraftsarbeidet er det essensielt å involvere ansatte for å sikre forankring og realisering. I denne kartleggingen er det viktig å ta stilling til hva de strategiske målene for virksomheten betyr i praksis, og hvordan man kobler strategiske mål mot konkrete handlingsplaner.

Trinn 3: Vesentlighetsanalyse og klimaregnskap

En vesentlighetsanalyse er et godt utgangspunkt for bærekraftsarbeidet. I en vesentlighetsanalyse ser du på ditt foretaks forretningsmodell og virksomhet i sammenheng med bærekraft, og identifiserer hvilke bærekrafttemaer som er mest vesentlige å jobbe med. I dette arbeidet er det viktig å gå i dialog med interessenter for å samle innsikt og stor bredde av perspektiver. Sentrale spørsmål din virksomhet kan stille seg i utarbeidelsen av en vesentlighetsanalyse er blant annet;

  • Hvor er din virksomhets utslipp størst?
  • Hva er dine operasjonelle hovedaktiviteter og de største utslippspostene i regnskapet?
  • Hvor har din virksomhet størst positiv og negativ påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold?

Vesentlighetsanalyse er også en sentral del av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). CSRD er et nytt direktiv om bærekraftsrapportering, som både vil utvide regulatoriske rapporteringskrav og omfanget av hvilke foretak dette vil gjelde for. For børsnoterte SMBer vil rapporteringskravet være gjeldene i EU etter 2027, og det er avgjørende at virksomheter identifiserer og får på plass nødvendige rapporteringsstrukturer før reglene trer i kraft.

Klimaregnskap blir gjerne også en del av vesentlighetsanalysen. Enkelte virksomheter fører allerede klimaregnskap, og om få år vil dette forventes av alle. Det finnes gode veiledere på hvordan slike regnskap kan utformes, for eksempel GHG protokollen. Men allerede før et regnskap er på plass, har de fleste en oppfatning og hvor de har størst fotavtrykk. Er det ansattes reiser? Bygging og oppvarming av lokaler? Du trenger å telle utslippene for å vise fremdrift, men du trenger ikke alle detaljene for å komme i gang.

Det grønne skiftet handler forenklet om tre ting

  • Bruk fornybar energi fremfor fossil, og bruk den effektivt.
  • Sørg for at materialene som brukes i størst mulig grad er produsert uten utslipp og inngår i et sirkulært løp.
  • Hensynta, prissett og ta vare på naturen.

Sjekkliste for klimatiltak som monner

Begynn der utslippene i dag er størst.

  • Elektrifisering/nullutslipp av egne transportløsninger. Velg alltid elektrisk eller nullutslipp når det er mulig
  • Må dere fly eller er tog et alternativ? Legg flere møter til samme reise, kjøp biodrivstoff og etterspør dette hos reiseselskapene. Velg alltid direkteruter når det er mulig
  • Stille krav til utslippsfri varelevering og transporttjenester, og til utslippsfri/fossilfri anleggsdrift og -transport.
  • Legg til rette for kollektivbruk, samkjøring og sykkelparkering for ansatte
  • Velg lokale leverandører og lokalt produserte varer for å redusere transportutslipp
  • Installer lokal energiproduksjon, for eksempel solceller på tak
  • Inngå grønne leiekontrakter med krav om energiklasse A eller B.
  • Redusere energiforbruk f.eks. ved lavere innetemperatur og optimalisert styring
  • Oppgradere energistandarden i egne bygg, (med mål om passivhusnivå)
  • Kjøp opprinnelsesgarantier (garanti om fornybar strøm) for strømforbruket
  • Still krav til gjenvinningsgrad ved innkjøp av materialer
  • Gjenbruke eller sekundært resirkulere materialer
  • Kjøp miljøsertifiserte produkter med lavt klima- og miljøfotavtrykk
  • Hold arrangementer, for eksempel klimalunsj, for å øke engasjement hos ansatte
  • Opprett en bærekraftsgruppe internt for å lede initiativer
  • Gi insentiver for ansatte som bidrar til å redusere bedriftens utslipp
  • Bruk skybaserte tjenester for å redusere behovet for egen serverinfrastruktur og bruk leverandørene med lavest klimafotavtrykk
  • Oppmuntre til digital dokumenthåndtering i alle ledd

Innkjøp av gjenbrukte IT hardware, eksempelvis PC-skjermer, mobiltelefoner m.m. og ikke kjøp nytt før det er nødvendig

  • Skal prosjektet benytte urørt natur? Kan tilsvarende område restaureres et annet sted?
  • Velg leverandører som stiller seg miljømessig ansvarlige for at deres produkter er produsert med en bærekraftig praksis
  • Reduser avfallsmengder ved å iverksette praksiser som stimulerer til redusert bruk av engangsplast og økt resirkulering

Iverksett en grønn markedsføringsstrategi i egen virksomhet, slik at interessenter informeres om hvilke forpliktelser dere stiller til bærekraft