Skift i Brussel: Europa søker balansen mellom klima, konkurranseevne og sikkerhet

Skifts studietur til Brussel ga et tydelig bilde av et Europa i omstilling. Krigen i Ukraina, hardere geopolitisk rivalisering, press på industrien og økende usikkerhet rundt transatlantisk samarbeid preger nå både EU og NATO. Samtidig understreket alle at Europas klimamål fortsatt ligger fast. Det mest slående inntrykket var hvor tett klima, energi, industri og sikkerhet nå ses i sammenheng.

For Skift bekreftet studieturen at næringslivets perspektiver er viktige inn i denne diskusjonen. Ikke minst fordi omstillingen nå i mindre grad handler om enkeltstående klima- eller energitiltak, og i større grad om hvordan Europa faktisk skal bygge et robust, konkurransedyktig og trygt samfunn i en mer uforutsigbar tid.

Ribera-porteføljen viser retningen for EU

I møtet med EU-kommisjonen ble dette tydelig allerede fra start. Representanter fra staben til visepresident Teresa Ribera understrekte at hun jobber med konkurransepolitikk, det indre marked, klima- og miljøpolitikk, bærekraftig finans og grønn og rettferdig omstilling. Bredden i ansvarsområdet illustrerer hvordan EU nå tenker om den grønne omstillingen: klima, industri, konkurranseevne og sosial utvikling må sees i sammenheng. Avkarbonisering handler ikke lenger bare om utslippskutt, men også om å bygge ny industri, sikre energiforsyning og styrke Europas økonomiske og strategiske robusthet.

Energi er blitt både industripolitikk og sikkerhetspolitikk

Energi gikk igjen som et hovedtema i samtlige møter. Skift løftet fram at høye energipriser er en av de største utfordringene for europeisk industri, og pekte på behovet for stabile markeder, raskere nettutbygging, enklere konsesjonsprosesser og flere langsiktige kraftavtaler. Samtidig ble det tydelig, både i EU og NATO, at energisikkerhet ikke lenger bare handler om tilgang på kraft, men også om beredskap, robust infrastruktur, forsyningssikkerhet og evnen til å håndtere sårbarhet og geopolitisk press.

EU-kommisjonen var tydelig på at avkarbonisering fortsatt er kjernen i industripolitikken, og at Europa ikke kan bygge konkurransekraft på importerte fossile brensler. Norge ble i flere sammenhenger trukket fram som et relevant eksempel, både gjennom elektrifisering, erfaring med kraftavtaler og rollen i et tettere nordisk samarbeid.

EU vil holde fast ved målene – men gjøre virkemidlene smartere

I møtene med EU-parlamentet kom det tydelig fram at det ikke er klimamålene det nå stilles spørsmål ved, men hvordan de skal gjennomføres. Budskapet var at Europa må holde fast ved omstillingen, men gjøre virkemidlene smartere, mer fleksible og bedre tilpasset industriens virkelighet. Særlig ble behovet for enklere og mer forståelig regelverk understreket.

Draghi-rapportens analyse av Europas utfordringer ble i stor grad anerkjent, men flere pekte på at den største utfordringen ligger i gjennomføring: tunge beslutningsprosesser, ulike nasjonale interesser og for svak evne til å handle raskt nok. Les mer om møtet med EU-parlamentet her

Fra Norway House: Et sterkere Europa trenger sterkere partnerskap

Samtalene på Norway House forsterket dette bildet ytterligere, hvor topplederne i Skift møtte Norges EU-ambassadør, Anders H. Eide.

Budskapet fra den norske ambassadøren var at det ikke er grunn til å tro at EU vil falle fra hverandre – men at Europa må bygge mer motstandskraft, tette innovasjons- og investeringsgapet og engasjere seg langt mer offensivt i spørsmål om sikkerhet, verdikjeder og strategisk uavhengighet.

Her ble også Norges rolle løftet fram tydeligere. Poenget var at Norge ikke bare må stå på sidelinjen, men bruke sin posisjon aktivt inn i europeiske prosesser og beslutninger.

Oppfordringen var klar: Norge må engasjere seg mer i europeisk politikk.

Klimaagendaen lever – men er blitt bredere

Innleggene på Norway House viste også hvordan klimaagendaen i Brussel nå er blitt enda tettere koblet til konkurransekraft, robusthet og sikkerhet.

Norge ble omtalt som en viktig og betrodd partner gjennom EØS, grønn allianse og klimafinansiering. Samtidig ble Arktis trukket fram som et område med økende betydning, både for Norge og for Europa.

Det ble også pekt på at Europa må omsette strategi til handling. Det gjelder både avkarbonisering, elektrifisering, energieffektivisering og utvikling av ny industriell kapasitet. Eksemplene finnes allerede, men tempoet må opp.

NATO: Sikkerhet handler også om industri, energi og totalforsvar

Besøket til NATOs hovedkvarter ga samme hovedinntrykk, men fra en annen vinkel. Her var budskapet at alliansen står sterkt, men at Europa må ta en større del av ansvaret framover. Byrdefordeling, støtte til Ukraina, oppskalering av forsvarsindustrien, teknologisk transformasjon og sterkere samhold sto høyt på agendaen.

Også klima var tydelig til stede i NATO-samtalene. Klimaendringer påvirker militær infrastruktur, operativ evne, logistikk og beredskap, og blir i økende grad behandlet som et konkret sikkerhetsanliggende. Les mer om besøket hos NATO her.