Nytt risikolandskap for næringslivet: – Vinduet er fortsatt åpent, men det lukker seg raskt

Rockström er en av verdens ledende forskere på samspillet mellom klima, natur og stabiliteten i jordens systemer. I 2023 ble han kåret til en av Time Magazines 100 mest innflytelsesrike personer i verden.

Temaet var hva naturens tålegrenser betyr for næringslivet i et stadig mer krevende risikolandskap, under Skiftsamtalen 11. februar.

7 av 9 tålegrenser overskredet

Rockström tok utgangspunkt i Planetary Boundaries-rammeverket, lansert i 2009, som definerer det trygge handlingsrommet for menneskelig aktivitet. Rammeverket omfatter blant annet klima, naturmangfold, arealbruk, ferskvann, biogeokjemiske kretsløp, kjemisk forurensning og havforsuring.

I dag er 7 av 9 planetære tålegrenser utenfor det trygge handlingsrommet.

– Dette er ikke bare en klimakrise. Det er en systemkrise, understreket Rockström.

De siste tre årene har den globale gjennomsnittstemperaturen ligget over 1,5 grader. Samtidig ser forskerne tegn til mulig akselerert oppvarming og svekket motstandskraft i naturen – blant annet gjennom redusert karbonopptak på land, issmelting og endringer i havsystemene.

Hele 90 prosent av overskuddsvarmen tas opp i havet. Naturen har så langt fungert som en enorm buffer. Men bufferkapasiteten er ikke ubegrenset.

Vippepunkter og systemrisiko

Rockström advarte særlig mot risikoen for vippepunkter – kritiske terskler der endringer kan bli selvforsterkende og irreversible på menneskelig tidsskala.

Amazonas nærmer seg et vippepunkt dersom 20–25 prosent av regnskogen går tapt. Risikoen for svekkelse eller kollaps i det atlantiske havsirkulasjonssystemet (AMOC) dette århundret anslås til mellom 1 og 10 prosent.

Når slike terskler passeres, skjer ikke endringene gradvis.

– Systemet kan tippe brått, og flere vippepunkter kan forsterke hverandre, sa han til våre medlemmer.

For næringslivet betyr det økt fysisk risiko, mer ustabile verdikjeder og større usikkerhet knyttet til investeringer og rammevilkår.

Klima og natur henger sammen

Et gjennomgående budskap var at temperatur alene ikke gir hele risikobildet.

– Du kan ikke bare fokusere på klima. Du må også fokusere på natur, understreket Rockström.

Matproduksjon ble trukket frem som en nøkkeldriver for både avskoging og forstyrrelser i nitrogen- og fosforkretsløpene, men også som et område med stort potensial for omstilling.

Han advarte også om at høyere klimafølsomhet enn tidligere antatt kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake under 2 grader etter et overshoot. Det kan i praksis bety at verden låses på et høyere oppvarmingsnivå – med betydelige konsekvenser for karbonbudsjetter, politikk og kapitalallokering.

Strategiske valg mens handlingsrommet finnes

Rockström stilte et grunnleggende spørsmål:

– Er det verdt å ta risikoen for å dytte oss ut av «livets korridor» – det stabile klimavinduet som har gjort sivilisasjon mulig?

Hans budskap til næringslivet var klart: Strategiske valg må tas mens handlingsrommet fortsatt finnes. Utfasing av fossil energi må kombineres med restaurering av natur og styrking av økosystemenes motstandskraft.

Klimarisiko og naturrisiko er ikke sidehensyn – det er kjerneelementer i fremtidens konkurransekraft og sikkerhet.

Vinduet er fortsatt åpent. Men det snevrer seg raskt inn.

Er du medlem i Skift og fikk ikke med deg samtalen? Send en epost til emilie@skiftnorge.no for å få tilgang på opptaket.