Med KI, klima og kommunikasjon på agendaen

På den siste samlingen i Skifts kommunikasjons- og myndighetsnettverk hos Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 23. september, diskuterte innledere og deltakere hvordan kunstig intelligens endrer designutdanning, journalistikk og kommunikasjonsfaget.

Fellesnevneren kan oppsummeres med at KI er et nyttig verktøy når den styrker fagarbeidet. Den kan ikke overta ansvaret for kilder, kvalitet eller budskapet virksomheten sender ut.

Steinar Killi, instituttleder for design ved AHO, fortalte hvordan skolen bruker KI i alt fra bilde- og 3D-generering til koding og datahåndtering. Teknologien blir en del av undervisningen, men grunnferdighetene skal fortsatt ligge i bunn. AHO arbeider også med egen KI-infrastruktur og samarbeid med større kunnskapsmiljøer for å bruke teknologien mer kontrollert og ansvarlig.

Jarle Roheim Håkonsen fra Tek Norge advarte mot både ukritisk teknologitro og en skepsis som kan forsinke nyttige anvendelser. Han pekte på bemanningsbehov i helse og omsorg, produktivitet og klimaomstilling som områder der KI kan være en del av løsningen.

Poenget var ikke at risikoen kan ignoreres. Data, eierskap og tillit må håndteres godt. Men diskusjonen bør også handle om alternativet: Hva går samfunnet glipp av dersom gode anvendelser ikke tas i bruk?

Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch, viste hvordan redaksjonen bruker KI til transkribering, oversettelse, research og analyse av eget artikkelarkiv. Teknologien kan spare mye tid og gi bedre oversikt over store mengder dokumentert materiale.

Samtidig demonstrerte han en sentral fallgruve: Språkmodeller kan finne på prosjekter og lage sitater som passer innholdet, men som ingen har sagt. Derfor må fakta, lenker og sitater alltid kontrolleres mot primærkildene før publisering.

Brenna viste også at KI fungerer godt som gjenforteller når den får et strukturert og dokumentert grunnlag. Den er langt svakere når den skal lage en ny historie eller et argument på egen hånd.

Anne-Lise Mørch von der Fehr, leder i Kommunikasjonsforeningen, viste til høy og økende KI-bruk blant medlemmene. I en undersøkelse svarte mer enn halvparten at de bruker KI daglig, mens mange samtidig oppga at de mangler kompetanse, gode verktøy og tydelige retningslinjer.

Virksomheter må derfor avklare hvilke verktøy som kan brukes, hvilke data som kan legges inn, og hvor grensen går for KI-generert tekst og bilder. Det handler ikke bare om effektivitet, men om kreativitet, personvern, opphavsrett og tillit.

Eirin Larsen, teknologistrateg i Telenor, beskrev en rolleendring fra innholdsprodusent til kvalitetsfilter. Når KI gjør det lett å produsere mye, blir evnen til å stille kritiske spørsmål viktigere. Hun oppfordret virksomheter til å gi rom for en tydelig kritikerrolle i strategiprosesser og til å definere hva KI ikke skal brukes til.

For klima- og bærekraftskommunikasjon er dette særlig viktig. Troverdighet skapes ikke av innhold som bare ser godt ut. Den krever dokumentasjon, reell fagkunnskap og en avsender som tar ansvar for det som publiseres.

Takk til Steinar Killi, Jarle Roheim Håkonsen, Anders Lie Brenna, Anne-Lise Mørch von der Fehr og Eirin Larsen for gode innlegg, og til AHO for vertskapet.

Neste samling i dette nettverket planlegges 2. desember.