Hvordan løfte klima når alle snakker beredskap?
Torsdag 12. februar samlet Skifts kommunikasjons- og myndighetsnettverk seg i NITOs lokaler på Filipstad Brygge. Under overskriften «Beredskap er det nye bærekraft» var hovedspørsmålet hvordan klima- og bærekraftpolitikk kan få gjennomslag i en tid der sikkerhet, forsyning og beredskap dominerer nyhetsbildet.
Samlingen ble innledet av Egil Thompson, direktør i NITO, og ledet av Arne Vatnøy, kommunikasjonssjef i NITO. Vatnøy pekte på at klimapolitikken taper terreng i Europa og utfordret deltakerne: Hvordan blir vi lyttet til i klimapolitikken når alle snakker om beredskap?
Frøya Sjursæther, stortingsrepresentant for MDG, tok utgangspunkt i nettopp den nyedynamikken: Hvordan snakker vi klimapolitikk når alle andre snakker sikkerhetspolitikk?
Hun argumenterte for at man ikke må godta premisset om at «ingen bryr seg», selv om det kan føles slik når andre kriser presser seg frem. Sjursæther pekte på at klimarisiko forsterker geopolitisk uro og kan bidra til økte flyktningstrømmer, mer press på ressurser og økt konfliktpotensial. Hun trakk også frem energisikkerhet i Europa som et konkret krysningspunkt, der fornybar energi og frikobling fra russisk gass blir både klima- og sikkerhetspolitikk.
– Klimakampen er en av vår tids rettferdighetskamper. Folk bryr seg, vi må bare minne dem på det, sier Sjursæther.
To eksistensielle trusler
Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef for Forsvarssjefen og Forsvaret, var tydelig på at klima og beredskap ikke kan behandles som konkurrerende «siloer».
– Vi må slutte å snakke om klimaspørsmål og sikkerhet som motsetninger, sa han, og sier at de to største truslene vi står overfor er atomkrig og klimakrisen.
Kvarvig viste til at Forsvaret allerede jobber med tiltak fra eksperimentering med bærekraftig flydrivstoff til små grep som skaper eierskap i hverdagen. Poenget: Først må man gjøre, så må man vise resultatene. Kvarving understreket også at klima fortsatt er et viktig tema i interne NATO-dialoger, selv om det ikke alltid synes like godt i mediebildet.
Fra beredskapssiden ble «all hazard»-tilnærmingen løftet frem: Robusthet må bygges uavhengig av om krisen skyldes ekstremvær, flom, cyberangrep eller sabotasje. Samtidig ble det pekt på at kommunikasjon om beredskap alltid balanserer mellom å skape handling og å skape uro, og at fellesskapsdimensjonen er en styrke i Norge.
Under en panelsamtale diskuterte Kvarvig, Astrid Hoem (statssekretær i klima- og miljødepartementet), Øistein Mjærum (kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) hvordan klimatiltak også er en type beredskap.
Satellitter og sirkulartiet som «glemt beredskap»
Dagen beveget seg også inn i næringslivets nye kommunikasjonsbilde. Maja-Stina Ekstedt, EVP Sustainability, Public Relations & Communication, KSAT pekte på hvordan satellittdata gir sanntidsinnsikt som kan brukes både til klimaovervåking og sikkerhet fra ekstremværvarsler til avdekking av ulovlig aktivitet til havs.
Anniken Aarrestad, fagansvarlig sirkulærøkonomi i Econa, kalte sirkulærøkonomi et «kinderegg»: Det reduserer avhengighet av sårbare verdikjeder, kutter klima- og naturavtrykk og skaper arbeidsplasser. Hun advarte mot at Norge fortsatt er «nesten lineært» og oppfordret kommunikatører til å hekte klima- og bærekraftbudskap på beredskap og sikkerhet for å nå gjennom.
