Det grønne skiftet går for sakte. Det må bli dyrere å forurense, samtidig som det stilles strengere, grønne funksjonskrav ved offentlige anskaffelser, slo Skifts medlemmer fast overfor Erna Solberg sist mandag.
– Vi vil at det skal stilles forutsigbare krav til oss, sa Adm. Dir. i PwC, Leif Arne Jensen i det han overrakte Skifts klimaregnskap til Statsministeren mandag 28. oktober. Samtidig poengterte han at Skifts medlemsbedrifer er villige til å gå «gå den ekstra milen» for å omstille Norge til et nullutslippssamfunn.
Rapporten er avgjørende for arbeidet Skift har foran seg. Utslippsregnskapene gir en bedre oversikt over hva en har å jobbe med frem mot 2030, hvor 45 prosent av dagens utslipp må være borte.
Flaskehalser og postbiler
Erna Solberg pekte til Næringslivet som en av de viktigste aktørene i klimasaken.
– Vi klarer ikke å stoppe klimagassutslippene uten at næringslivet bidrar med sin teknologikraft til å finne løsninger. Derfor var det nyttig å møte Skift-selskapene og høre hvordan de arbeider med grønn omstilling i praksis, sa hun. Hun pekte på kunnskap om flaskehalser som bedrifter opplever et naturlig utgangspunkt for endring.
Rundt grønne innkjøp, trakk hun frem innlegget til Tone Wille i Posten Norge som et godt eksempel på hva innkjøpsmakt kan føre til.
– Det er spennende å høre hvordan bedriftene bruker etterspørselskraften sin til å etterspørre nye løsninger, slik for eksempel Posten har gjort med elbilen Paxter. Det betyr mye for det grønne skiftet og det kan bidra til ny næringsvirksomhet.
Å ta risiko for mindre klimarisiko
Med Turid Grotmoll fra Fremtind til stede under møtet, ble klimarisiko i norske kommuner et fremtredende tema. Forsikringsbransjen kan allerede ta og føle på klimakrisen, og har oftere og oftere kunder «med vann opp til knærne».
– Myndigheten bør ta et ansvar for klimatilpasning på lik linje med klimagassreduksjoner. I dag ligger ansvaret for klimatilpasninger på kommunalt nivå, og det har vist seg å ikke være tilstrekkelig, slo Grotmoll fast.
Kristine Falkgård, Adm. Dir. i Kommunalbanken, jobber med å få norske kommuner til å forberede seg bedre på de dramatiske endringene som nå finner sted. Hun fortalte statsministeren at forsikringsbransjen sitter på data som bør benyttes i mye større grad, gjerne i et scenariobasert system for stresstesting av kommunal beredskap.
– Kommunene må investere i forebyggende klimatilpasninger, var hennes soleklare anbefaling.
Idar Kreutzer fra Finans Norge påpekte at samtidig som kommunene er stilt overfor økt risiko, er det også et problem at de er for risikoaverse i måten de gjør innkjøp på.
– Det mange frykter er at mulighetsrommet i stortingsmeldingen om offentlige innkjøp ikke benyttes til grønne innkjøp, fordi risikoelementet veier for tungt. Dette ville vært en stor tapt mulighet for grønn omstilling.
Folk tør med andre ord ikke å tenke nytt, i frykt for å gjøre feil. Løsningen kan i følge Kreutzer være at kompliserte innkjøp får støtte slik at de kan gjennomføres på en god måte som fører til grønn utvikling, der hvor kompetansen mangler i regionene.
En sirkulær fremtid
Et nullutslippssamfunn der tilgangen til råvarer er begrenset, kan ikke være lineært, slik at potensielle verdier havner i søpla når et produkt er avleggs.
– Sirkulærøkonomi handler om å følge ressursene gjennom verdikjeden, og påse at design og produksjon i alle ledd at sørger for at ressursene ikke blir verdiløse, forklarte Bjørn Arild Thon, Adm. Dir. i Skiftmedlemmet RENAS og medlem av fagrådet til Circular Norway til deltakerne på møtet.
– Vi behøver et bedre kunnskapsgrunnlag om sirkulærøkonomi, og Skift ønsker å bidra til dette. Rapporten Circular Gap Report vil kvantifisere mål, muligheter og barrierer for sirkulærøkonomi i Norge, og legges frem under Davos World Economic Forum i januar 2020, sa Thon.
Skift håper at denne rapporten kan brukes som grunnlag når regjeringen skal utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi for Norge.
I anledning sirkulærøkonomi, hadde Stein Rømmerud, administrerende direktør i Coca-Cola, et par innspill om hva som ikke henger på greip med emballasjeproduksjonen i landet med «verdens beste pantesystem».
– Per nå er det mest lønnsomt å bruke fossil råvare – den mest forurensende flasken er mest lønnsom å bruke for produsentene. Det behøves en differensiert emballasjeavgift som gir fordel til fornybar og resirkulert materiale.
Veien videre
For alle medlemmene i Skift er det et uttalt ønske om å bidra med store utslippskutt, men det krever stabile rammevilkår fra regjeringens side.
– Gir dere oss tid til å omstille oss, vil mange unngå å gå konkurs den dagen avgifter må skrus i taket fordi vi er for langt bak på utslippskutt, sa Bjørn Haugland, Adm. Dir. i Skift
– Vi anerkjenner at også vi har en lang vei å gå, men nå kan vi ikke lenger «grønnvaske» bedriftene med små sideprosjekter. Alle deler av virksomheten må endres.
I den anledning kommer både god dialog med myndighetene, konkrete erfaringer fra daglig drift og de nye utslippsregnskapene godt med.
– Selskaper som setter seg tydelige mål og tiltak, og som rapporterer på det, vil bidra til reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling. Nettopp det er grunnen til at Skift medlemmene nå har gått sammen om et utslippsregnskap, som en baseline for videre arbeid, sier Leif Arne Jensen i PWC.
Rapporten kan leses her.