Statsbudsjettet gir ikke taktskiftet Norge trenger

Statsbudsjettet inneholder enkelte gode grep, men samlet sett mangler det gjennomføringskraften som skal til for å omstille og modernisere oss i møte med ny teknologi og styrke konkurransekraften for norsk næringsliv.

Del:

Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir i Skift, utenfor regjeringskvartalet i forbindelse med fremleggelsen av Grønn bok 7. oktober
Foto: Skift

Når virkemidlene for energiomstilling og teknologiutvikling svekkes, samtidig som regningen for klimakvoter vokser, investerer vi i utvikling av andre land i stedet for å bygge norsk konkurransekraft.

– Vi trenger en helhetlig plan for et taktskifte i omstillingen og moderniseringen av Norge og norsk næringsliv. Regjeringen legger fram et budsjett som har enkelte gode tiltak, men som ikke samler mål, virkemidler og investeringer bak en felles kurs. Bedriftene er klare til å investere, men trenger forutsigbarhet, nok kraft og et moderne nett, og en stat som er med og deler risikoen, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.

Det er positivt at regjeringen trapper opp klimaavgiften med 13 prosent i 2027, viderefører satsingen på utslippsfri transport og styrker arbeidet med raskere konsesjonsbehandling. Satsingen på kunstig intelligens og nye verktøy i NVE kan også bidra til å frigjøre kapasitet der den trengs.

Mer kraft trengs

Regjeringen foreslår også en preproduksjonsavgift for landvind, med halv sats fra byggestart til anlegget er i full drift. Skift mener det er positivt med mer forutsigbare rammer for vindkraft.

– Dette er et positivt tiltak. Det kan gjøre kommunene mer motivert til å legge til rette for ny vindkraft. Norge trenger mer fornybar kraft, og da må vertskommunene se tydelige gevinster av utbyggingen, sier Haugland.

Likevel er avstanden mellom mål og handling fortsatt for stor. Klima- og miljødepartementets ramme reduseres med 2,5 milliarder kroner, og bevilgningene til Klima- og energifondet reduseres samlet med 3,8 milliarder kroner. Miljøteknologiordningen avvikles, og det blir ingen ny utlysning i Grønn plattform i 2027.

– Dette er feil tidspunkt å svekke virkemidlene som skal få fart på energieffektivisering, ny teknologi og utslippskutt i næringslivet. Norge trenger å få mer ut av hver kilowattime, bygge ut kraft og utvikle kraftnett raskere og sikre at norske bedrifter kan utvikle og skalere løsningene verden trenger, sier Haugland.

Kjøper seg ut av omstilling

Samtidig øker regjeringen fullmakten til kjøp av klimakvoter fra 15 til 26,1 milliarder kroner. Kvotekjøp kan bidra til globale utslippskutt og er nødvendig for at Norge oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Men det kan ikke erstatte investeringer, utslippskutt og verdiskaping i Norge.

– Den største nye klimaforpliktelsen i dette budsjettet er kvotekjøp i utlandet. Når regjeringen vil bruke stadig mer på utslippskutt i andre land, samtidig som virkemidlene for omstilling i Norge svekkes, taper norsk næringsliv. Det er alvorlig for omstillingen av norsk økonomi. Regjeringen abdiserer fra ansvaret for et taktskifte her hjemme, og prioritere et taktskifte i andre land, sier Bjørn K. Haugland.»

Skift forventer at budsjettforhandlingene brukes til å styrke virkemidlene for grønn omstilling og legge grunnlaget for en nasjonal omstillingsplan som kan gi Norge den retningen, forutsigbarheten og gjennomføringskraften vi trenger.

Teknologidrevet modernisering

Regjeringen foreslår over 120 millioner kroner i nye KI-tiltak, blant annet 20 millioner kroner til NVE for å ta i bruk KI i konsesjonsbehandlingen. Det kan bidra til raskere og bedre behandling av kraft- og nettsaker. Samtidig trengs det mer enn effektivisering av offentlig sektor dersom KI skal bli et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

– KI kan både øke produktiviteten og bidra til utslippskutt. Men da må bedriftene få bedre tilgang til regnekraft, testarenaer og ordninger som deler risiko når nye løsninger skal skaleres. Vi trenger et kraftløft for en grønn og teknologidrevet modernisering av Norge, sier han videre.

Bra med effektivisering av klima- og natursatsingene

Regjeringen samler klima- og natursatsingene i en ny og forenklet ordning. Skift mener det er et riktig grep, men at nivået ikke står i forhold til behovet kommunene møter.

– Klimatilpasning er beredskap. Det er positivt at regjeringen samler klima- og natursatsingene i en ny og forenklet ordning, men 100 millioner kroner er beskjedent sammenlignet med behovet i kommunene. Kommunene trenger penger og fagfolk til å sikre bygg og infrastruktur før neste ekstremvær. Det er langt billigere enn å rydde opp etterpå, sier Haugland.

Skifts fire forventninger til budsjettforhandlingene

  • samle politikk, investeringer og virkemidler i en nasjonal omstillingsplan. Vi trenger et taktskifte i omstillingen av Norge
  • styrke risikodelingen for grønne investeringer og teknologiutvikling
  • få raskere utbygging av kraft, nett og ladeinfrastruktur
  • bruke offentlige innkjøp til å skape etterspørsel etter utslippsfrie løsninger