Netto null innen 2050 - hva betyr det for Norge og norsk næringsliv? Storsatsning på CCS og hydrogen, fornybarinvesteringer i utlandet og ingen ny letevirksomhet, sier IEA-sjef dr. Fatih Birol.
Mandag samlet Skift konsernsjefer og toppledere i sitt nettverk for et medlemsmøte med IEA-sjefen dr. Fatih Birol. Han startet møtet med å sitere IEA-rapporten World Energy Outlook.
«Å fortsette retningen i dagens utvikling innenfor energi, uten å endre verdens regjeringers politikk, vil bety å raskt øke vår avhengighet av fossil energi, med alarmerende konsekvenser for klimaendringer og energisikkerhet.»
Disse ordene ble skrevet i World Energy Outlook allerede i 2009, men er like sant i dag, i følge Birol - mer enn 80 prosent av utslippene kommer fortsatt fra energisektoren.
– Uten å endre dette har vi ingen sjanse til å stoppe klimaendringene.
Ikke samsvar mellom mål og handling
– Mer enn 70 prosent av verdens utslipp kommer fra nasjoner der regjeringen har netto null-mål, men det begynner å bli mindre og mindre samsvar mellom denne retorikken og hva som skjer i realiteten. I år vil verdens utslipp øke med den nest høyeste raten i historien, understrekte Birol, og la til at de i sin Net Zero by 2050-analyse, bare har oversatt disse målene til hva som må skje i energisektoren, og ikke satt egne mål.
Underveis i møtet tok Birol imot spørsmål fra medlemmene i Skift. Grete Bergly, adm. dir. i Multiconsult, lurte på hvorvidt IEA så at land og selskaper burde forplikte seg annerledes ut fra hvordan deres respektive økonomier er stilt, og om rikere land har et større ansvar.
– Det foregår et kappløp mot netto null. Ikke alle land starter dette kappløpet fra samme sted, men så er det heller ikke et kappløp mellom land, men et kappløp mot tiden. Hvis ikke alle kommer i mål, gjør ingen det, svarte Birol, og pekte på at IEAs rapporter viser at rike land må komme i mål allerede i 2045, for å gi mer spillerom til de landene som vil ha større utfordringer med å nå målene.
Enorme behov for utbygging, utvikling og investering
For å være i rute med utslippskuttene, påpekte Birol at vi i det neste ti årene må utnytte potensialet som ligger i fornybarteknologien og løsningene for energieffektivisering som allerede finnes. Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi, påpekte kontroversen massiv utbygging av fornybar energi ofte kan skape i befolkningen. Birol kjente seg igjen i problematikken.
– Sosial aksept er et kjempeproblem for implementeringen av fornybare energikilder. For å komme oss til netto null, må regjeringer arbeide med å informere befolkningen, og dele av fordelene som kommer med mer fornybar energi, svarte han.
Birol pekte så på det enorme behovet for investeringer i fornybare løsninger internasjonalt, spesielt i fremvoksende økonomier. Her øker energibehovet raskt, og kull har ofte vært den foretrukne løsningen - en utfordring som er godt kjent for Europas største fornybarprodusent, Statkraft, som var representert på møtet av deres VP Public Affairs, Julie Wedege. For lederne av to av Norges største finanskonsern, Odd Arild Grefstad i Storebrand og Sverre Thornes i KLP, ga også dette gjenklang.
– Veien til netto null er utrolig utfordrende, men fortsatt oppnåelig hvis vi har internasjonalt samarbeid. 2 billioner dollar blir investert i energi årlig. For å nå netto null innen 2050, må dette øke til 5 billioner, sa Birol, og la til at denne økningen av investeringer også ville bidra til økonomisk vekst.
Utover å ta i bruk dagens teknologi, påpekt Birol det enorme behovet for utvikling av teknologi som ikke er tilgjengelig i markedet i dag. Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, ba Birol peke på hvor Norge kunne gjøre mer for å bidra til dette.
– Av 800 teknologier som vi har analysert i rapporten, er det spesielt én som er kritisk, og det er karbonfangst og lagring (CCS). Her kan Norge være en viktig spiller. Norge har lenge vært en pålitelig partner i energimarkedet, og CCS i kombinasjon med hydrogen vil bli veldig viktig, sa Birol.
Utfordringer for oljeland
Arbeidsmarkedet vil naturligvis også bli påvirket av det grønne skiftet innenfor energisektoren. I følge IEAs analyse, er det i netto null-scenarioet snakk om 30 millioner arbeidsplasser som kan skapes rundt fornybare energikilder. Men alt er ikke rosenrødt.
– 5 millioner arbeidsplasser vil gå tapt, spesielt i land der industrien er konsentrert rundt bruken av, eller utvinning av fossile brennstoffer, advarte Birol.
– For de oljeproduserende landene, spesielt de hvor bruttonasjonalproduktet (BNP) er sterkt knyttet til oljeprisen, vil økonomien i stor grad bli påvirket av bortfall av oljeproduksjon og etterspørsel. Det trengs diversifisering. På en annen side så kommer mer enn 10 prosent av skatteinntektene i Europa fra oljeprodukter, la han til.
Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg, deltok også på vegne av Skifts samarbeidspartner Oslo kommune. Hun lurte på hva scenarioet ville si for norsk oljeproduksjon og letevirksomhet - et av punktene i analysen som har skapt mest kontrovers her til lands etter at den ble lansert.
– Hvis etterspørselen går ned til 24 millioner tønner per dag, som et resultat av etterspørselspolitikk i netto null-scenarioet, vil det ikke være behov for å utvikle nye oljefelt, sa Birol, og la til at IEA estimerer årets investeringer i «oppstrøms» olje og gass til å lande på omkring 360 milliarder dollar.
– I vår netto null verden, må disse investeringene holdes på samme nivå i de neste ti årene, for oljefelt som alt produserer, eller er godkjent i år. For det som ikke allerede er oppdaget, trenger vi ikke investeringer. Dette er en konsekvens av politikk på etterspørselssiden, ikke et startpunkt, avsluttet Birol.
Se Birols innledende tale under møtet.
