Skift finner tre gode nyheter i statsbudsjettet
Skal vi trygge landet i en mer urolig tid, må vi satse på omstilling og modernisering av Norge. Statsbudsjettet for 2026 gir flere gode signaler, men tempoet i omstillingen må opp for at vi skal nå klimamålene og sikre fremtidig konkurransekraft.
Utenriksminister Espen Barth Eide under høstens CEO-møte. FOTO: Sveinung Bråthen/Skift
Hvordan ser et trygt, grønt og konkurransedyktig Norge ut i 2050?
Omstillingen av samfunnet og næringslivet er nøkkelen til å trygge landet i møte med klimaendringer, økende uforutsigbarhet og nye sikkerhetspolitiske realiteter.
Årets statsbudsjett gir flere positive signaler for klima og omstilling, blant annet videreføring av klimasamarbeidet med EU. Samtidig viser Klimastatus og plan at utslippsgapet til 2030-målene øker. Dagens politikk er ikke tilstrekkelig, og derfor vil regjeringen som en forsikring sette av mer midler til kjøp av internasjonale kvoter utenfor EU for å nå målene. Prislappen er 15 milliarder kroner.
Når Norges investeringer i utslippskutt skjer via kvotekjøp utenfor landets grenser, svekkes Norges evne til å bygge egen grønn konkurransekraft.
Skal vi lykkes med å bygge et moderne lavutslippssamfunn, må løsningene utvikles her hjemme, ikke kjøpes ute.
Tre gode nyheter fra årets budsjett
Regjeringen foreslår en videre opptrapping av CO₂-avgiften frem til 2035. Dette er et tydelig og riktig signal til næringslivet om at utslipp skal koste, og at det lønner seg å investere i ny teknologi og løsninger som kutter utslipp.
CO₂-avgiften er grunnmuren i norsk klimapolitikk. For at den skal fungere effektivt, må næringslivet ha forutsigbarhet over tid. Nå er det viktig at et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak forslaget, og at økningen ikke svekkes gjennom reduksjon i andre avgifter.
Skifts arbeidsgruppe for finans har foreslått å forlenge opptrappingsbanen til 2040 for å gi enda tydeligere signaler til næringslivet, samtidig som en må ha kloke sektorvise tilpasninger. Les mer om våre forslag til karbonprising.
Regjeringens satsing på digitalisering og raskere saksbehandling i NVE er et viktig grep for å få fart på energiutbyggingen.
Tiltaket vil bidra til å løse flaskehalser som i dag bremser industriprosjekter og investeringer i kraft og verdiskaping. Skift støtter ambisjonen om å effektivisere konsesjonsbehandlingene, som vil gi bedre forutsigbarhet for næringslivet og øke tempoet i energiomstillingen.
Regjeringen foreslår at ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen flyttes fra lokalstyret til Store Norske. Dette gir en mer samlet styring og sikrer en trygg og stabil energiforsyning.
Endringen er avgjørende både for bosetningen og for overgangen til ny energiforsyning på Svalbard. Staten tar nå et helhetlig ansvar for å sikre fremdrift i omstillingen på øygruppen.
Dette er et viktig steg mot et utslippsfritt Svalbard, et av stedene i verden hvor klimaendringene merkes raskest, og en utvikling Skift-nettverket lenge har arbeidet for. Les mer i vår Svalbarderklæring.
I tillegg videreføres flere og nye tiltak som styrker grønn konkurransekraft:
- Testsenteret for null- og lavutslippsluftfart
- Mål om utslippsfrie varebiler innen 2029
- Midler til samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi
- Styrket støtte til klimatilpasning i kommunene
- Økt kunnskap om naturpåvirkning fra havvind
Tre grep for mer klimahandling i usikre tider
Skal Norge klare å kutte utslipp, skape jobber og styrke konkurransekraften, må årets statsbudsjett bidra til mer samarbeid og høyere tempo i omstillingen. Norge har alle forutsetninger for å lede an, men mens andre land satser tungt på grønn industri, risikerer vi å falle bak dersom vi ikke bruker mulighetene som ligger foran oss.
Her er tre grep Skift mener må til for å sikre et Taktskifte i omstillingen av Norge:
Norge trenger en klimapolitikk som samordner mål, virkemidler og tempo. I dag finnes mange gode enkelttiltak, men politikken mangler et samlet veikart for hvordan vi skal nå målene.
Topplederne i Skift etterlyser en nasjonal omstillingsplan som viser hvordan utslippskutt, energiutbygging og næringspolitikk skal virke sammen, forankret i en klimalov med tydelige nasjonale utslippsmål. Les mer om Taktskifte.
Næringslivet møter fortsatt store hindringer, som uforutsigbare rammer, lav etterspørsel og umodne markeder. Samtidig reduserer årets statsbudsjett midlene til virkemiddelapparatet som skal bidra til risikoavlastning i nye prosjekter.
Topplederne i Skift mener mer av klimainntektene bør brukes strategisk til å bygge infrastruktur, støtte teknologiutvikling og redusere risiko i tidligfaseprosjekter. Blant forslagene er differansekontrakter for industrien, tydeligere miljøkrav i offentlige anskaffelser, OPS-lignende modeller, bedre samordning i virkemiddelapparatet og sterkere insentiver for sirkulær økonomi.
Les mer i vårt notat om samarbeid mellom myndigheter og næringsliv for å få fart på investeringer i grønn infrastruktur.
Energieffektivisering og solkraft kan frigjøre store mengder energi og bidra til å unngå kraftunderskudd i årene som kommer.
Dagens strømstøtteordning gjør det imidlertid mindre lønnsomt å investere i energitiltak. For å nå målene om 10 TWh spart energi og 8 TWh ny solkraft må årets budsjett følges opp med konkrete og forpliktende tiltak. Innsatsen bør særlig rettes mot eksisterende bygg, der potensialet for både energieffektivisering og solenergi er størst.
Les mer om Taktskifte.
