Stormøte om sirkulærøkonomi: Skiftmedlemmenes innspill

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte til stormøte om sirkulær økonomi fredag 3. februar. Skift og flere av Skiftmedlemmene kom med sine innspill til statsrådene om hvordan man skal få fortgang i omstillingen - fra et lineært «bruk-og-kast» samfunn til en sirkulær økonomi.

– Vi skal gjennomføre den største omstillingen av norsk økonomi noensinne, det kommer til å bli krevende, men du verden så gøy det kommer til å bli. Det er ingen land på denne planeten som har bedre forutsetninger for det enn Norge, sa næringsminister Jan Christian Vestre innledningsvis.

Klima-og miljøminister Espen Barth Eide: - Vi må tenke annerledes om ressurser

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide beskriver en ressurskrise drevet fram av overforbruk som konteksten for hvorfor det nå er essensielt å lykkes med en mer sirkulær økonomi.

– I min levetid har vi gått fra tre til åtte milliarder mennesker på kloden. Vi oppfører oss som at kloden er stor og menneskene få, slik det en gang var, men nå er menneskene mange og kloden liten, og vi kan ikke fortsette sånn. Vi kan ikke ta ut ressurser – bruke dem, kaste dem, brenne dem opp, helle dem i havet på den måten vi har gjort. Vi må tenke helt annerledes om ressurser. Så kommer klimakrisen og naturkrisen oppå det, sa Barth Eide.

Skifts innspill om sirkulærøkonomi til regjeringen

På vegne av Skift presenterte Nina Riibe, adm.dir. i Econa og leder av Sirkulærskiftet fem barrierer Skift mener er til hinder for en sirkulærøkonomi.

– Skal vi bli mer sirkulære, må vi snakke om å designe sirkulære forretningsmodeller, og ikke forveksle sirkulærøkonomi med resirkulering og avfallshåndtering, da må vi fjerne en del av de regulatoriske hindringene. I notatet har vi skissert fem regulatoriske barrierer, og vi er glade for at det nå ser ut til å bli endring i brukthandelloven, og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser, sa Riibe.

Dette er sirkulærskiftet

Skift – Næringslivets klimaledere har identifisert ti store klimaskift for å omstille Norge og sikre at landet når klimamålene. Ett av disse skiftene jobber med å gjøre Norge sirkulært, og arbeidsgruppen identifisert fem rettslige barrierer som kan endres eller fjernes for å skape en mer sirkulær økonomi:

• Redusere eller fjerne moms for å støtte bruktsalg, gjenbruk og reparasjon
• Fjerne skatt og avgift som fremmer destruksjon av ukurante varer
• Endre avfallsforskriften
• Fjerne brukthandelloven
• Strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser

Les notatet til statsrådene om lover som er til hinder for en sirkulær økonomi her.

– For å lykkes må alle lover og regler som er til hinder for omstillingen gjennomgås. Våre forslag er konkrete eksempler, akkurat som dere etterspør, næringslivet er klare for å gjøre sin del av omstillingen og vi ser frem til et tettere samarbeid, sa Riibe til statsrådene.


Næringsminister Jan Christian Vestre: - Brukthandelloven må bort

Vestre er enig med Skift i flere av punktene.

– Bruthandelloven må bort. Så må vi lage regelverk som er laget for sirkulærøkonomi, ombruk og gjenbruk, sa Vestre under stormøtet.

Vestre trakk også frem innkjøpsmakten som et viktig verktøy for mer sirkulære anskaffelser.

– Vi må bruke anskaffelsene våre, selvfølgelig kan vi stille mer miljøkrav. Nå kommer vi til å innføre obligatorisk miljøvekting, men det er bare en del på veien. Vi har satt ned et utvalg som skal reformere og lage et helt nytt anskaffelsesregelverk, og der er premisset for arbeidet at det skal fremme overgangen til sirkulærsamfunnet, sa Vestre.

Standarder har stor betydning for en sirkulær økonomi

Standardisering må i utviklingen av en sirkulær økonomi brukes som et verktøy for å bidra til bærekraft, innovasjon, effektivitet og markedsadgang. Jacob Mehus, adm.dir. i Standard Norge, ga innspill spesielt knyttet til to temaer, hvordan EUs politikk er koblet til standarder og standardisering og hvordan standarder kan anvendes av norske myndigheter og norsk næringsliv som et verktøy for å støtte opp om omstillingen.

– Utviklingen av sirkulærøkonomien krever en helhetlig tilnærming. Vi må utvikle hele systemer, og på mange måter henger alt sammen med alt. De sirkulære verdikjedene går over landegrensene, og standardene som utvikles må være europeiske eller globale, sa Mehus.

Standardisering er en mulighet og et strategisk virkemiddel for Norge og norsk næringsliv, og skal vi lykkes med sirkulærøkonomi må det altså utvikles internasjonale standarder.

SINTEF: Et felles fagspråk for sirkulærøkonomien og mer ombruk av byggevarer

Sintef, som er ferskt Skiftmedlem, ga også sine innspill til statsrådene. Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF etterlyser et felles faglig språk for sirkulærøkonomien, og støtter aktivt standardisering som gjør det lettere å måle og arbeide med sirkulærøkonomi.

– For å lykkes med sirkulærøkonomien trenger vi et felles faglig språk, for å samarbeide på tvers av verdikjeder og bransjer, og unngå misforståelser og aktører. Vi må bli enige om hva vi mener med sirkulærøkonomi, og hvordan vi kan måle sirkulærøkonomi. Hvordan kan vi måle effekt av tiltak? For tiltak med gode intensjoner kan og gi feil effekt. Derfor støtter vi i SINTEF aktivt standardisering som skjer i Norge, sa Vildåsen.

Vildåsen trekker også frem at EU og EUs taksonomi legger grunnlaget for standardiseringen, og skjer internasjonalt.

– Det er ingen grunn til å vente, for den faglige anbefalingen fra taksonomien fra sirkulærøkonomi ligger der, sa Vildåsen.

Mer bransjespesifikt trekker Trond Simonsen, forskningssjef i SINTEF frem mer ombruk av byggevarer som viktig for å få til en mer sirkulær økonomi. Da må det utvikles en god metodikk for testing og redokumentasjon av ombrukte byggevarer.

– Byggenæringen står for en fjerdedel av råvareforbruk og avfall i Norge, både rehabilitering og nybygg krever store mengder byggematerialer og råstoff. I dag brukes stort sett nye materialer, sa Simonsen.

Du kan se opptak og program fra stormøtet her.