Norsk næringsliv trenger ikke bare en grønn krisepakke, men en helhetlig nærings- og klimapolitikk

Den grønne krisepakken på 3,6 milliarder gir kjærkomne midler til Enova, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, men er på ingen måte en «Green Deal» for Norge.

Del:

Regjeringen la fredag frem den omtalte grønne krisepakken, som lander på 3,6 milliarder. Intensjonen er å hindre at koronakrisen forsinker Norges omstilling, og ødelegger for grønn konkurransekraft i norsk næringsliv. Midlene går i hovedsak til Enova, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Krisepakken til oljebransjen har til sammenligning blitt verdsatt til 100 milliarder.

– Tiltakene i pakken er bra i seg selv, men de er på ingen måte nok for å få fart på den grønne omstillingen, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland. Han har lenge tatt til orde for at Norge trenger en mer helhetlig nærings- og klimapolitikk, slik som EU har lansert gjennom sin «Green Deal».

– EUs Green Deal er langt mer langsiktig. Bærekraft er integrert i alt som blir gjort, og handler i mindre grad om separate krisepakker. Samtidig er stimuluspakken på størrelse med oljefondet. Dette er såklart ikke direkte sammenlignbart, og 3,6 milliarder er mye midler, men hvis vi også minner oss selv på at krisepakken til oljebransjen har blitt verdsatt til 100 milliarder, virker det fort litt mindre.

Skifts medlemmer ønsker forutsigbare rammer frem mot 2030 og 2050, som sørger for at vi når de målene som er satt for utslippskutt i Parisavtalen og innad i EU. Haugland mener at norsk næringsliv står i fare for å bli skadelidende som følge av lave ambisjonsnivåer.

– Hvis vi ser til naboene våre, Sverige, Danmark og Finland, er målene for utslippskutt mye høyere enn her hjemme. Hvis de lykkes, og vi blir hengende etter, sitter vi igjen med et næringsliv som i stadig økende grad vil bli utkonkurrert av grønnere alternativer fra våre konkurrenter.

Skift har tidligere foreslått en rekke tiltak som vil bidra både til å hjelpe næringslivet gjennom pandemien, og samtidig legge til rette for et ekte skifte i hvordan vi driver våre selskap. Disse tiltakene vil lønne seg, mener Haugland.

– En fortsatt velferdsutvikling vil kreve at Norge og norsk næringsliv øker sin eksport av varer og tjenester. EU representerer vårt største marked og vil i økende grad etterspørre grønne løsninger og teknologi.

– Norsk næringsliv trenger ikke bare en kortsiktig krisepakke, men en helhetlig nærings- og klimapolitikk som gjøre det mulig å prioritere umiddelbare tiltak for rask omstilling. Vi håper dette vil komme på plass med Stortingsmeldingen om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030 som kommer senere i år, avslutter Haugland.