Havvind, utslippsfri skipsfart og hydrogen var temaene på Skifts sesjoner under årets heldigitale Zerokonferanse, arrangert med Bergen Næringsråd. Kan grønn konkurransekraft fremmes når vi skal ut av krisen?
Se opptaket fra SkiftHUB på Zerokonferansen 2020 her!
Norge har tapt store markedsandeler av global handel de siste 20 årene. Handelsunderskuddet uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019.
– Det er en bekymringsfull utvikling, og vi må tilnærmet doble eksporten vår. Vi må være på linje med blant andre Sverige, Danmark og Storbritannia, som er veldig fremoverlente i sin støtte til eksportnæringer, sa Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt, i det arrangementet gikk live fra studio.
Gjennom arrangementet, ble det presentert muligheter, problemstillinger og høye ambisjoner fra paneler med bred forankring i Vestlandets verdiskapning. For Otto Søberg er det ingen tvil om at bransjene og regionene disse representerer vil kunne ta norsk næringsliv i riktig retning, mot nullutslippsløsningene som verden vil etterspørre.
– Vestlandet har vist at de har en enorm evne til omstilling, slo han fast.
Risikofylt oppstart, lovende resultater.
– Når Ampere kom, var både myndighetene og næringen fremoverlent. Vi hadde de rette innkjøpsmodellene, satte en politisk retning og fikk realisert verdens første helelektriske ferger. Det er nå snart 80 slike ferger i drift. Vi er blitt så gode at det snart kan eksporteres, sa Heidi Wolden, administrerende direktør i Norled som i dag drifter mange elektriske fergestrekninger.
Jon Askeland, fylkesordfører i Vestland fylke, påpekte hvordan denne reisen skapte en tiltrekningskraft i regionen, ikke bare nasjonalt men også utenfor Norge grenser.
– Blant annet flyttet Corvus Energy fra Canada til Bergen, fordi vi lyste ut dette anbudet. Ampere var den første, og nå går det 35 elektriske ferger bare i Hordaland, sa han.
Når vi nå skal videre, til blant annet utslippsfrie hurtigbåter, er likevel risikoen stor for mange som ønsker å være med i kappløpet, påpekte Askeland.
– Det er mange som nøler med å ta sats. Folk ønsker å lande trygt økonomisk i det grønne skiftet. Foreløpig halter virkemiddelapparatet. Klimasats gir for små midler, mens Enova har midlene, men et for rigid regelverk til at de kan støtte mange av prosjektene som trenger drahjelp, sa han.
Etterspør stort og bredt samarbeid rundt havvind
Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK, påpekte at det per i dag ikke finnes enkeltnæringer som alene kan sende Norges eksportbalanse i riktig retning.
– Olje og gass har vært en fantastisk verdiskaper. Det er flere næringer som sammen må fylle de skoene, påpekte hun.
En av de markedene som kan skape verdi for et bredt spekter av andre næringer, er flytende havvind. Prognosene for potensiell verdiskapning i leverandørindustrien som tradisjonelt sett har støttet opp om norsk olje og gass er lovende, og olje- og energiminister Tina Bru er blant demt som har hevdet at vår maritime kompetanse kan gi oss et stort forsprang.
Knut Vassbotn, head of business development i Aker Offshore Wind, mener vi må klare å engasjere en bredere andel av dagens bedrifter i dette markedet.
– Skal vi lykkes med å bygge eksportindustri på havvind, trenger vi et bredt spekter av prosjekter så hele bransjen kan mobilisere, slo han fast.
Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster, er optimistisk. Han ser et marked i rask utvikling, som stadig overgår de forventede prognosene.
– Fra år til år går etterspørselen opp, og utgiftene ned, fortalte han.
Lovende langskip og hydrogen til sjøs
Et av de andre satsningsområdene det har vært stor oppmerksomhet rundt i Norge den senere tiden, er hydrogen som en mulig energibærer til sjøs. Batterier mangler energitettheten for de lengre strekningene, og forbrenningsmotorer med utslippsfritt drivstoff kan i teorien settes rett inn i mange av dagens skip som benytter elektriske motorer drevet av dieselaggregater.
Det vil igjen gi tre mulige satsningsområder for norske bedrifter. Vi kan produsere både grønn hydrogen gjennom elektrolyse fra fornybar energi, blå hydrogen gjennom spalting av naturgass supplert med karbonfangst og teknologien som trengs for å ta i bruk det resulterende drivstoffet i dagens skip.
Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime CleanTech, mener vi er godt på vei allerede.
– Produksjon av hydrogen har foregått i mange tiår, og er allerede et kommersielt produkt. Vi er midt inne i prosessen med å få teknologi og regelverk som tillater bruk av hydrogen i skipsfarten, sa hun.
Også Bjørn Sundland, prosjektleder i BKK, uttrykte at vi ser starten på et marked for ren hydrogen i Norge.
Steinar Eikaas, VP Low Carbon Market i Equinor, var opptatt av å påpeke mulighetene som ligger i naturgassen, der vi allerede er en ledende aktør i Europa. Han påpekte at Equinor har høye ambisjoner om å gjøre denne gassen lukrativ for et europeisk marked i drastisk omstilling.
– Karbonfangsprosjektet Langskip vil gjøre at Norge kan levere hydrogen fra naturgass i tråd med de ambisiøse klimamålene i EU.
Han mener også at norsk næringsliv her er langt fremme i skoen.
– Vi har ikke blitt tvunget til å ta del i utviklingen med hydrogen, men valgt å være en tidlig pådriver, avsluttet han.
Helt til slutt benyttet administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, anledningen til å lansere et prosjekt mange Skiftmedlemmer har jobbet med de siste månedene: 10 innkjøpsvettregler for grønne innkjøp. Les mer om dette her!
