Mission possible på Arendalsuka: Svalbard som pådriver for global klimahandling

Skifts hovedarrangement i Arendal samlet 15 toppledere for å diskutere hvordan vi kan lykkes med en rask, grønn energiomstilling av Svalbard. Hvordan kan vi bruke energiomstillingen av Svalbard som mulighet til å vise fremtidens løsninger, og skape løsninger som kan gjenbrukes globalt?

Svalbard som utstillingsvindu for norske klimaløsninger

- Dette er et av de mest fascinerende og mest skremmende temaene på Arendalskonferansen. Klimaendringene og hva det gjør med nordområdene - men også hva Svalbard kan bil, innledet Christian Rynning-Tønnesen, styreleder i Skift og konsernsjef i Statkraft. 

Skift - Næringslivets klimaledere mener at Svalbard og Longyearbyen bør utvikles til å være et utstillingsvindu for klimaendringer, og hadde invitert næringslivslederne til å ta debatten om hvordan omstillingen av Svalbard kan gjennomføres i praksis. Klimaendringene har store konsekvenser for Svalbard, og Skift ønsker derfor at omstillingen av Svalbard skal lanseres som en egen ambisjon i år, for eksempel på COP28 i Dubai.

- Totalt sett på kloden blir landområdene varmet opp fortere enn havet, og polområdene varmet opp raskere enn resten av kloden. Svalbard er utsatt for dobbeltvirkningen av å være på land og å være langt nord. Per nå er temperaturøkningen på Svalbard nesten 7 grader, og det er i en verden hvor klimaendringene i snitt er på 1,5 grad. Det går ca. 6 ganger fortere med klimaendringene på Svalbard enn i resten av verden i snitt. Konsekvensene for Svalbard er store, vi har allerede sett jordskred, kortere vintersesong og kunstig frysing ved frølageret på Svalbard, sa Rynning-Tønnesen under arrangementet.

Næringsminister Jan Christian Vestre mottok Svalbarderklæringen

Rynning-Tønnesen overrakk derfor Svalbarderklæringen til næringsminister Jan Christian Vestre, og ministeren er positiv til det Skift har kalt "Mission Possible".

- Dette målet støtter vi 100%. Dette er helt riktig tenkt, klimaendringene skjer mest der hvor det er farligst. Vi ser at polene smelter raskest og vi ser endringene fysisk dag for dag. Det er også stort potensial for å spre teknologi som vi tester ut. Det er om lag 1500 arktiske «off-grid»-samfunn litt som Longyearbyen og Svalbardsamfunnet i verden, og alle de skal også over på fornybar energi, sa Vestre under arrangementet

Vestre er også opptatt av at samarbeid er viktig for å få til en slik omstilling.

- Vi bør tenke stort, da må vi også jobbe i partnerskap. Staten er den største eieren i Store Norske. Hundre år industri- og energihistorie på Svalbard skal nå omstilles og vi faser ut kull, da må vi også tenke – Hvordan kan vi koble industrielle miljøer, hvordan kan vi koble på UNIS, universitetsmiljøet og forskningsmiljøet på Svalbard, og bygge partnerskap, slik at vi finner kostnadseffektive måter å implementere teknologien på, og tenker helhetlig, akkurat slik som Skift sier, utdypte Vestre.

Et massivt engasjement fra næringslivet for omstillingen av Svalbard

Skift arrangerte studietur til Svalbard i april, og mange av lederne i Skift er sterkt engasjert i Svalbard.

Tusen takk til alle deltakere og panendeltakere, du finner flere bilder fra arrangementet her!

Nå i august er det rundt 100 dager til verdens ledere samles i FNs klimatoppmøte i Dubai (COP28). Skift mener at Norge må gå foran og inspirere til grønn omstilling, og Svalbard er det perfekte eksempelet. Regjeringen har en klar ambisjon om at Svalbard skal være et klimaforbilde. 

Skift mener derfor at regjeringen bør lansere Longyearbyen 2030 som et nullutslippssamfunn på naturens premisser, under COP28 i desember 2023. Dette bør også inngå i den neste Svalbardmeldingen og finansieringen må påbegynnes i statsbudsjettet for 2024. Dette er en del av Skifts Svalbarderklæring, der vi kommer med konkrete forslag til hvordan regjeringens svalbardambisjoner kan realiseres.

Svalbard er et laboratorium for konsekvensene av klimaendringene, men kan bli et utstillingsvindu for løsningene globalt. Siden 1971 har Svalbard opplevd oppvarming om vinteren på hele 7 grader, og mistet omtrent to måneder med vinter. Å reise hit er derfor, knyttet til klimaendringer, som å reise frem i tid. 

Fra høsten 2023 skal Longyearbyens kraftforsyning legges om fra kull til diesel og det skal gradvis innfases fornybare energikilder frem mot 2030. Omstillingen på Svalbard blir derfor en unik testarena for fremtidens løsninger som kan gjenbrukes i omstillingen av øvrige øysamfunn og steder i verden. Omstillingen i Longyearbyen representerer derfor så mye mer enn bare energiforsyning til Longyearbyens befolkning, men er av nasjonal betydning. 

Også innen klimatilpasning er Svalbard langt framme, og gir en forsmak på hva man har i vente globalt. Longyearbyen har allerede i flere år tilpasset sine bygg og infrastruktur til klimaendringer og forebygging av klimarelaterte skader. Øysamfunnet kan bli en unik testarena for klimaløsninger i krevende arktiske forhold.