Fredag 19. juni samlet ressursene til Skift seg i til et digitalt strategi- og kommunikasjonsmøte – det må peiles ut en kurs for grønn omstilling i kjølvannet av pandemien.
– Selv om pandemien har vært utfordrende for Skift og medlemsbedriftene, har den også skapt muligheter for rask læring og endring, åpnet administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland.
Han kunne vise til høyt aktivitetsnivå i organisasjonen gjennom hele den første halvdelen av 2020. Skift har gjennom digitale møteplasser gitt innspill til både Vidar Helgesens omstillingsutvalg og regjeringen, samt arrangert kunnskapsfokuserte «Skiftsamtaler» med ressurspersoner som Idar Kreutzer, Dag O. Hessen, Georg Kell og Connie Hedegård. En webinarserie med Skiftmedlemmet Telenor om grønn digitalisering har også kommet på bena, og Skifts årsmøte ble gjennomført med besøk fra AP-leder Jonas Gahr Støre 26. mai.
– Foran oss har vi nå et nytt møte med statsminister Erna Solberg i høst, og neste uke møter vi sammen arkitekten bak EUs «Green Deal», Frans Timmermans. Et arrangement fra Skift på Klimahusets digitale arendalsuke er også på trappene rett over sommerferien.
Haugland tror at det er viktig å holde et høyt tempo med bærekraftsarbeidet i tiden fremover. Et grønt skifte vil være avgjørende for Norges konkurransekraft fram mot 2030. Pandemien er ikke en stopper for dette.
– Koronakrisen skulle vi såklart vært foruten, men den gir oss muligheter til å gi et dytt i en grønn retning. En grønn omstart, sier Haugland.
Skifts andre klimaregnskap på vei
På møtet ga også Jelena Schrader og Fridtjof Wergeland fra Skiftmedlemmet PwC en oppdatering på arbeidet med Skifts andre klimaregnskap, som skal ferdigstilles i høst og overleveres på møtet med Erna Solberg 13. oktober.
– Klimarapporteing og klimaregnskap blir stadig viktigere. Det er håndfaste fakta på hvordan selskaper jobber med å bli mer klimavennlige, og til slutt klimanøytrale. Vi vil i år gjøre rapporteringen enda spissere: Alle medlemmer skal kunne rapportere på «Scope 1» og «Scope 2», men målet er at vi også skal ha god oversikt over «Scope 3», altså indirekte utslipp, åpnet Wergeland.
Planen er å i større grad lene seg på «Sience Based Targets», en metode som har fått stadig høyere oppsluttning det siste året. CAPRO, «Carbon Productivity», er også en indikator som vil bli brukt i regnskapet.
– Dette gir en veldig god indikator på hvor mye verdi bedrifter skaper i samfunnet sammenlignet med utslippene, sa Wergeland.
Grønn forretningsutvikling vil også være en viktig del av kartleggingen, for å få et bilde av hvordan det står til med Skiftmedlemmenes bidrag til å skape grønn norsk konkurransekraft. Jelena Schrader trakk frem gode eksempler fra fjorårets rapport.
– Selskaper som Ruter og Storebrand hadde i fjor både klare tall på utslipp for både «Scope 1», «Scope 2» og «Scope 3», samtidig som de kunne vise til ambisiøse målsetninger for grønn forretningsutvikling, sa Schrader.
Klimaregnskapene er avgjørende for Skift som organisasjon, konkluderte Bjørn Haugland avslutningsvis i sesjonen.
– Det handler om troverdighet: Vi kan ikke være en pådriver for at Norge når sine mål om utslippskutt på 50 prosent innen 2030, hvis vi ikke selv kan vise til konkrete resultater. Samtidig er prosessen med å utarbeide denne rapporten en glimrende anledning til å spre kunnskap og beste praksis mellom medlemmene.
Store klimaskift i handlingens tiår
– Hvilke store klimaskift må til for at vi skal nå klimamålene våre i de sektorene som skiftmedlemmene representerer, spurte Dagfrid Forberg, nestleder i Skifts sekretariat Miljøstiftelsen Zero, forsamlingen. Hun har ledet en prosess for å skape eierskap i organisasjonen til strategien frem mot 2023.
Hva kan Skift, medlemmene og våre samarbeidspartnere gjøre for å skape grønne forretningsmuligheter for Norge? Dette arbeidet blir delt inn i ti skift, hvorav arbeidet med fem skift, på sirkulær økonomi, finans, transport, energi og digitalisering, nå har startet.
For å svare på spørsmålet har hun fått med seg en rekke av konsernsjefene blant skiftmedlemmene, som er engasjerte i å utarbeide notater som legger føringer for hvordan nettverket skal gå frem for å akselerere det grønne skiftet.
– Næringslivet må ha en sentral rolle i det Skift driver med, og vi må ha et tydelig fokus på hva vi selv kan få til, slo Forberg fast.
Som et resultat av arbeidet vil det komme både medieutspill, nye felles pilotprosjekter og retningslinjer for Skifts politiske påvirkningsarbeid i tiden fremover.
