Veien ut av koronakrisen ble et naturlig tema under Skifts digitale CEO-møte tirsdag 26. mai. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre møtte opp for å gi sine perspektiver på hvordan krisepakkene kan brukes for å få fart på det grønne skiftet, og for å få innspill fra næringslivet.
– Det næringslivet gjør for å nå klimamålene er viktig, men på ingen måte nok. Et godt samspill med landets politikere er avgjørende for å få på plass et rammeverk som gir grønn omstilling, innledet styreleder Jens Ulltveit-Moe, før han ga ordet videre til lederen for landets største opposisjonsparti.
Feilslåtte månelandinger bedre enn lave målsettinger
– Koronakrisen er intens og «her og nå», mens klimakrisen er vår tids viktigste sak og rammen rundt alt det andre vi gjør, åpnet Støre. AP har tidligere uttalt at deres strategi for gjenreisning av norsk økonomi vil innebære å bruke mer oljepenger til satsning på næringsfremmende klimatiltak og norsk industri.
– Vi må hindre at den bærende industrien går under grunnet korona. Det private og det offentlige må finne sammen, inspirert av det vi har fått til før, for å gjennomføre industriprosjekter som vi vet at Norge trenger fremover.
Industri nødt til å utgjøre en større del av Norges BNP, ifølge Støre, og samtidig bli mer bærekraftig. Slik kan de holde seg konkurransedyktige i et verdensmarked der dette blir viktigere og viktigere.
– Industrien sitter på mye av løsningen på klimautfordringen. Vi må snu det at mange ingeniører og fagarbeidere som jobber der føler seg som en del av problemet, snarere enn enn de som skal finne løsninger.
Planen er at store deler av industrien kan gå inn relativt raskt inn i hydrogenproduksjon, havvind, bioenergi og andre fornybare næringer. At Norge skal overholde sine klimamål er en selvfølge for Støre og AP, men for at vi virkelig skal kunne påvirke verdens klimainnsats, må vi oppskalere norske løsninger og eksportere de til resten av verden.
– Det som før var altfor drøye målsetninger, kan vi få til nå. Vi snakket om en månelanding på Mongstad. Det er blitt et mye brukt eksempel på noe vi som nasjon ikke fikk til, men jeg er stolt av å ha jobbet i en regjering som turte å satse på det. Vi klarte å fange, men ikke å lagre karbonen. Det er vi på brinken til å få til nå.
Karbonfangst og lagring blir i dag av mange fagmiljøer ansett som en helt essensiell del av å nå målene nedfelt i Parisavtalen.
– Jeg tror vi må tenke mer på denne måten. Vi trenger flere månelandingsprosjekter, avsluttet Støre før bordet ble åpnet for medlemmene i Skift.
Massivt grønt investeringsbehov
Odd Arild Grefstad, styremedlem i Skift og konsernsjef i Storebrand, tror nordmenn er klare for høye ambisjoner og inngripende klimapolitikk.
– Dagens situasjon viser at der er forståelse for strenge tiltak så lenge man forstår alvoret i situasjonen. Det har kommet frem at mange velgere er positive til at styresmaktene tar like resolutt grep for å kutte utslipp som det man har gjort for å hindre smitte.
Skal vi oppnå grønn vekst, trengs det enorme investeringer, poengterte Grefstad. Da må myndighetene og finansbransjen spille på lag. Selv om det er naturlig å trekke på oljefondet, kan også staten legge ut statsobligasjoner til en rekordlav rente, mens pensjonskapitalen kan finansiere investeringer gjennom offentlig privat samarbeid.
– Dersom vi skal investere pensjonspenger, må vi få noe tilbake på lang sikt. Det gjelder også offentlig pengebruk. Å investere i foretak som tar sikte på å være en del av klimaløsningen er ikke bare god klimapolitikk, det er god økonomi.
Grenseløse teknologigiganter tar over
Konsernsjef i Skiftmedlemmet Schibsted, Kristin Skogen Lund, uttrykte bekymring for hva som skjer dersom Norge lar de internasjonale teknologigigantene ta over mer og mer av den den digitale tjenesteytingen.
– Vi mangler ikke gode teknologigrundere i Norge, vi mangler skaleringskompetanse. De som allerede har skalert i det globale markedet, får en nærmest uforbeholden markedsmakt basert på grenseløshet og en eksponentiell vekst i persondata.
Fellesskapet går i dag glipp av store summer fordi disse aktørene nærmest ikke betaler skatt og i liten grad bidrar til lokal verdiskapning i de nye markedene de har etablerer seg i. Lund tror at denne utviklingen kan bli en eskalerende utfordring for velferdsstaten.
– Hva gjør vi når teknologigigantene bli bedre til å levere tjenester enn nasjonalstater? Når man kan få bedre helsetjenester, eller styring av trafikksystemene våre fra disse selskapene?
Det at Norge har en sterk offentlig sektor, kan gi oss en fordel i den digitale økonomien, mener Lund. Vi har mye data, og en god forvaltning. Det forspranget må vi begynne å bruke nå.
– Digitaliseringen innebærer helt fantastiske muligheter for klimaet. Det skaper effektive løsninger som ikke ville vært mulig for ti år siden. Disse løsningene må vi ta eierskap til.
Sirkulære verdikjeder gir økt beredskap
Nina Riibe, administrerende direktør i Skiftmedlemmet Econa, leder Skifts arbeid på sirkulærøkonomi. Hun er overbevist om at satsning på sirkulære verdikjeder kan bidra til å få økonomien i gang i kjølvannet av pandemien, og at vi må tilpasse oss ambisjonene til vår viktigste handelspartner.
– I EU skjer det mye allerede. I deres «Green Deal» kobles sirkulær økonomi, industri og biologiske mangfold sammen. Politikken går mye raskere enn tidligere på dette feltet i Europa. Det må både myndigheter og det norske næringslivet ta til oss.
Man opplever sårbarhet og knapphet i kriser som den vi står i nå. Knapphet vil også true samfunnet vårt i fremtiden, da det er en rekke viktige innsatsfaktorer som livsviktige medisiner, viktige ressurser og råvarer kan bli vanskelige å få tak i. Sirkulære verdikjeder vil være mer robuste i møte med disse sjokkene fra utsiden, poengterte Riibe. Hun tror at norske kommuner vil være et godt sted å starte med arbeidet.
– Mye verdiskapning skjer i kommunal sektor. De er store eiendomsbesittere, de er storforbrukere av entreprenørtjenester, energi og varer, og de holder en rekke små og mellomstore bedrifter i gang. Det er store muligheter for å gjøre den kommunale sektoren mer sirkulær, og samtidig hjelpe norske bedrifter å ta steget inn i fremtiden.
Støre er enig med Riibe i at kommunene er viktige for Norge, og at dette ikke er tiden for å stramme inn budsjetter og senke ambisjoner for regionene våre.
– Vi må ikke havne i en situasjon der vi forverrer krisen. Ryggraden av norsk økonomi er små og mellomstore bedrifter. Hvis vi nå strammer til i kommunekassene, så ødelegger vi for mye, konkluderte Støre, før han avsluttet med å dra opp noen litt større linjer om ambisjonsnivået som trengs i norsk næringsliv dersom Norge skal lykkes med omstillingen.
– Det må være stort, lønnsomt å ha internasjonalt potensiale.
