Skal vi nå klimamålene, må næringslivet samarbeide godt både med lokale, nasjonale og internasjonale myndigheter.
Skift setter derfor stor pris på å at vi forrige uke ble invitert til Oslo bystyres Samferdsels- og miljøutvalg, Klima og miljø-departementet og Nordisk ministerråd. Skift ønsker å faselitere en løsningsorientert dialog mellom offentlig og privat sektor, som resulterer i god og radikal klimapolitikk.
– Vi mener at dette vil bygge grønn norsk konkurransekraft frem mot 2030 og 2050, og at dette haster, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.
Radikal klimastrategi
Oslo kommune har høstet mye oppmerksomhet, også internasjonalt, for sin ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Samtidig har de blitt kritisert for å gjøre det vanskelig å være næringsdrivende i Oslo. Nå arbeides det med å lage en konkret klimastrategi for byen frem mot 2030, hvor 95 prosent av utslippene skal kuttes. Dette er etter alle standarder en svært ambisiøs plan.
– Det dummeste norsk næringsliv kan gjøre nå, er å motsette seg disse endringene, har Bjørn Haugland tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad. Under innspillsmøtet med Samferdsels- og miljøutvalget, var også dette hovedtrekkene i vårt bidrag. Det er Skifts oppfatning at klare rammer og mål som gjelder for alle, er en uvurderlig del av en grønn omstilling. Det at en by som Oslo prøver å strekke seg lenger enn det som kreves fra Paris-avtalen, er akkurat den typen visjon som trengs for at innovasjonskraften i næringslivet skal blomstre. Resultatet vil bli nye løsninger, som med litt hell kan bli verdensledende. Det vil vi alle tjene godt av.
Om det så er utslippsfri transport, grønne innkjøpstrategier, tiltak for å gjøre økonomien mer sirkulær eller tilpasninger for ekstremvær – alt må til dersom vi skal lage et nullutslippsamfunn. Og at et slikt samfunn er fremtiden, er det i dag ingen tvil om. Næringslivet må ta utfordringen, og da er langsiktige rammer kjærkomment. Da kan man investere i grønne løsninger, vel vitende om at det vil være et stort marked for dette i Norges hovedstad i tiden fremover.
Fremdriften for EUs klimamål
Det viktigste markedet for Norge, ligger i EU. At en omfattende avtale for ikke-kvotepliktig sektor er på plass, er derfor en svært viktig utvikling. Avtalen sier at 40 prosent skal kuttes innen 2030. Forrige uke skrev Bjørn Haugland og styreleder Jens Ulltveit-Moe i Aftenposten at det er viktig at dette målet ikke vannes ut med kjøp av kvoter fra EU ETS. Vårt forslag er at vi sier fra oss disse kvotene før nyttår, og forplikte oss til å gjøre utslippsskuttene hjemme, slik Sverige har gjort.
Dette var et av de viktigste samtaleemnene under vårt møte med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hos Klima- og Miljødepartementet forrige uke. Selv om regjeringen har bestemt seg for at de ønsker å beholde de nevnte kvotene (til sammen 6 millioner tonn), informerte Ola Elvestuen om at intensjonen var at disse kvotene skulle slettes, slik at Norge overleverer på våre klimamål. Dette har regjeringen senere også gått ut med på sine nettsider. Dette vil være i tråd med Granavolden-plattformen, som sier at 45 prosent skal kuttes innen 2030.
Saken fortsetter under bildet.
– Likevel ser vi det som at det fortsatt er et slingringsmonn når det gjelder disse kvotene, og at regjeringen må gjøre mer for å forplikte seg til å slette dem. Næringslivet trenger så klare rammer som mulig, slår Bjørn Haugland fast.
I samme ånd, er det vår mening at klimarapportering bør bli obligatorisk i norske bedrifter, slik Elvestuen også har tatt til orde for tidligere. Vi overleverte i den anledning våre egne utslippsregnskap, som vi delte med statsministeren 28. oktober.
Kanskje enda mer spennende, var det bli informert om arbeidet som skjer internt i EU, der det legges press på medlemslandene for å godta en økning i målene for utslippskutt, slik at de kommer opp i 50 eller til og med 55 prosent. Dette ville så klart igjen ha gjort målene i vår egen rammeavtale høyere. Elvestuen bekreftet at Norges målsetting er at dette blir gjennomført, og at det jobbes opp mot EU for å tippe vektskålen i favør til en strengere regulering.
Norden som utstillingsvindu på klimaløsningene
Et annet viktig arrangement forrige uke, var en samling av Nordisk ministerråd hos UD. De har lansert en visjon for 2030, som slår fast at Norden skal bli verdens med bærekraftige og integrerte region innen 2030. Med de ambisiøse klimamålene til Danmark og Sverige lagt til grunn, har vi stor tiltro til at dette kan bli en realitet. Bjørn Haugland møtte generalsekretær Paula Lehtomäki, og ga sin støtte til visjonen med et innlegg til forsamlingen.
– Vi i Norge må se til våre naboland for samarbeid rundt de store problemstillingere innenfor utslippskutt. Samtidig hadde det ikke skadet om norske myndigheter kopierte ambisjonsnivået til Danmark, slik jeg uttalte i Dagens Perspektiv forrige uke.
Bjørn Kjærand Haugland og generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Paula Lehtomäki
