Hva kan vi lære av Kinas grønne omstilling?
Da Skifts fagnettverk møttes til en spesialsamling om Kina og klima 16. september, sto landets rolle som verdens største investor i grønn teknologi og lærdommene for Europa i sentrum.
Ordstyrer Heidi Finskas (KLP) leder en samtale om Kinas grønne omstilling, med et panel bestående av Nils Klippenberg (adm. dir. i Siemens AS), Kristin Halvorsen (direktør i CICERO), Andreas Alnes (innkjøpsdirektør i Statkraft) og Erlend Ek (research strategy and energy lead i CP Global Insight) FOTO: Skift
Det siste tiåret har Kinas utvikling i stor grad vært drevet av grønne løsninger. Hurtigtog kobler byer som Beijing i nord og Guangzhou i sør, Kina produserer flere elbiler enn noe annet land, og bygger ut mer sol- og vindkraft enn resten av verden til sammen.
For å drive denne omstillingen har kinesiske myndigheter vært aktivt involvert i utviklingen av grønne selskaper og subsidierer slik at forurensende virksomheter møter på mer konkurranse.
— I Kina tar du penger fra sentralbanken og gir til selskaper som utfordrer kullselskapene. Slik kan man fasilitere konkurranse. Det er markedsstyrt men under politikernes visjoner, sier Erlend Ek, research strategy and energy lead i CP Global Insight.
Men hva betyr denne utviklingen for verden og Norge? Det diskuterte vi på Skifts nettverkssamling hos Ruter 16. september, sammen med Kina-eksperter og representanter fra norsk næringsliv.
Sterkere styringssystem i Kina
— Jeg tror vi alle er ekstremt imponerte over det Kina har fått til, sier Nils Klippenberg, administrerende direktør i Siemens og styreleder i Skift.
Som verdens største investor i grønn teknologi, er det vanskelig å komme utenom Kina for europeiske selskaper som vil omstille.
— Innen enkelte teknologier er Kina totalt dominerende, sier Andreas Alnes, innkjøpsdirektør i Statkraft og legger til:
— Innenfor sol og batterier tror jeg ikke det er mulig å ikke jobbe med kinesiske leverandører.
Så hva kan vi lære av Kina?
På grunn av kultur, befolkningstall og størrelse blir det vanskelig å kopiere den kinesiske modellen hjemme. Men Erik Solheim peker på fire ting vi kan lære av Kinas enorme, grønne vekst:
Erik Solheim: Fire lærdommer fra Kina
Hovedbuskapet til Xi Jinping handler ofte ikke om klima, men hvordan grønn omstilling kan vokse og skape en stor og bred middelklasse.
Solheim peker på tillatelser som det viktigste hinderet for grønn omstilling. — Hvis du må flytte fordi Kina skal ha en ny jernbane kan du ikke stoppe det, men du får erstatning.
Kina har en høyt utdannet industriarbeiderklasse.
Lager du noe i sør kan du selge det i nord. Det er ett marked med ett nettverk, én politisk ledelse og ett språk. Hvis resten av verden vil konkurrere med Kinas 1.4 milliarder mennesker, må vi ble mer integrert. Ellers vil vi slite veldig, mener Solheim.
Kina har på kort tid gått fra å være et av verdens fattigste land til å utvikle en sterk middelklasse og en voksende verdensøkonomi. Lenge var landets økonomiske utvikling drevet av kull. Resultatet ble voldsom forurensing i kinesiske byer, som var til fare for helse, natur og livskvalitet.
Denne politisk styrte markedsmekanismen viser hvordan Kina kombinerer statlig styring med innovasjonspress.
— Det er noen europeiske land som har dramatisk nedgang i sine utslipp, men man har ikke klart å få til nyskapningen som bør følge med, sier Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero.
