Tjenester fremfor varer, og design myntet på evigvarende verdi. Når man i fremtiden går ressursmangel og innskjerpede krav til gjenbruk i møte, holder det ikke å tenke på gjenbruk. Man må ha en sirkulær bedriftsmodell.
– Gjenvinning løser egentlig ingenting. Avfallet er bare et resultat av alt det gale som har skjedd i verdikjeden i forkant. Derfor må vi oppstrøms og endre måten produkter blir designet på. Hvordan bruker vi ressurser i verdikjeden?
Bjørn Arild Thon var vert for Skifts frokostmøte på sirkulærøkonomi sist tirsdag. Han er administrerende direktør i RENAS, et selskap som driver med gjenvinning av elektriske varer, og styreleder i Circular Norway. Begrepet sirkulærøkonomi har i det siste blitt populært i norske bedrifter, og på frokostmøtet dukket det opp flere enn det som var påmeldt. Likevel er det mange utfordringer som står i veien for å gjøre dette engasjementet til handling.
– Standarder er vanskelig. Dersom man bruker et materiale på nytt, hvem har da ansvar dersom noe blir ødelagt? Hvilken norm skal man følge? Hvordan skal markedsplassene se ut, spurte Thon forsamlingen innledningsvis.
45 prosent av klimaløsningen
I januar legger Skift, Virke og Circular Norway frem et utdrag rapporten «Circularity Gap Report Norway» på World Economic Forum i Davos. Hele rapporten lanseres i Norge i starten av mai. Hensikten er å lage et øyeblikksbilde på fremdriften mot et sirkulært samfunn i Norge. Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO), understreket at vi har en lang vei å gå.
– Elektrobransjen har etter hvert begynt å få et av de største karbonfotavtrykkene. Avfallstrømmen øker eksempelvis med 3-5 prosent hvert år i EU. Samtidig er elektrobransjen avhengig av metaller som man er i ferd med å bruke opp. Derfor er vi også faktisk avhengige av gjenvinning og sirkulærøkonomi.
Granavolden-plattformen sier at Norge skal bli et foregangsland på sirkulærøkonomi. Det trengs dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen.
– Det gjøres veldig mye for å få ned utslippene, men disse tiltakene spises opp av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Det er skremmende. En sirkulær økonomi er 45 prosent av klimaløsningen, sa Jaegntess, og refererte til en rapport fra «Ellen MacArthur Foundation» som ble lansert under «Climate Week» i september.
Konkrete eksempler på løsninger er å be bedrifter tilby tjenester fremfor produkter med kort levetid, delingsøkonomi og modulær design med mulighet for oppgradering og reparering. Dersom det skal bli en realitet, må strengere reguleringer på plass.
En tabloid sirkulærmodell
– Vi er rett og slett bekymret for den norske økonomiens evne til å tilpasse seg et sirkulært verdensmarked.
Cathrine Barth er strategisk leder Circular Norway. Hun poengterte at Norge er en ressursnasjon, og at vi må få til det samme med ressursene våre som vi har fått til med energien vår. De må bli fornybare.
– Nye ISO-standarder er på vei, men det sitter 28 land og diskuterer hvordan de skal utformes, så det vil ta litt tid.
Denne tiden må brukes klokt. EU har til eksempel stilt 10 milliarder Euro til disposisjon for sirkulære tiltak. I Norge finnes det ikke noe tilsvarende initiativ. Samtidig er det lite samarbeid mellom sektorene. Dette må endres, mener Barth.
– Vi må utvikle modellen sammen, og gjøre den tilgjengelig og handlingsorientert, nesten litt tabloid!
Et bredt samarbeid i Circular Norway er en god start på dette, ifølge Barth. Analysearbeidet har samlet Forbrukerrådet, Avfall Norge, Naturnvernforbundet, NITO, Virke og Skift.
– På 2 til 5 år håper vi rapporten kan endre hvordan vi snakker om dette.
