(Denne kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt, 18.05.21.)
Bedre forsyningssikkerhet, lavere kostnader, store utslippskutt og et utstillingsvindu for norsk næringsliv. En rask grønn omstilling av Svalbards energisystem gir i pose og sekk.
Regjeringen skrev i en pressemelding 11. januar at det skal komme en energiplan for Longyearbyen i statsbudsjettet for 2022. Kullkraftverket skal fases ut og erstattes av en sikrere og mer klimavennlig løsning innen to til fem år. Det foreslås at en energiløsning bør ta utgangspunkt i et kraftvarmeverk, og gass og pellets nevnes som eksempler på to aktuelle teknologier, før man gradvis innfaser mer fornybar energi.
En beslutning i tråd med dette vil være tatt på et foreldet faktagrunnlag - en rapport bestilt av OED fra Thema og Multiconsult i 2018. Siden rapporten ble levert har det skjedd en rask teknologi- og kostnadsutvikling i favør av fornybar energi.
Nye systemanalyser fra Multiconsult viser at både gasskraftverk og pellets har høyere levetidskostnader enn en kombinasjon- eller hybridløsning basert på diesel, solkraft, vindkraft og energilagring. Sistnevnte vil gi bedre forsyningssikkerhet, lavere investerings- og levetidskostnad og vil best muliggjøre en trinnvis oppbygging av en helt fornybar energiløsning for Longyearbyen etter hvert som fornybarløsningene blir billigere.
En sikrere løsning for Svalbard-samfunnet
Forsyningssikkerhet for strøm og varme er første prioritet når ny løsning skal velges. Både akademiske studier og praktisk bruk viser at solceller er en svært driftssikker energiteknologi for Svalbard, med en høyere kraftproduksjonen enn antatt. Driftssikkerheten for vind i Nord-Norge er også høy. Når det kommer til reserveløsninger så utgjør allerede dieselaggregater dagens reservekraftløsning. Dieselaggregater er enkelt å drive og det finnes mye kompetanse lokalt og på fastlandet for drift av slike anlegg. Det kan enkelt, raskt og rimelig bygges en løsning basert på diesel som dekker det totale el-varmebehovet, det finnes faktisk allerede et slikt anlegg ved Sveagruva som kan overføres til Longyearbyen. Dette sikrer leveransesikkerhet og har stor fleksibilitet, slik at man med andre lagringsløsninger som batteriparker enkelt kan fase inn fornybart fortløpende. Batterier en teknologi som nå er tatt systematisk i bruk mange steder for å gi sikker og avbruddsfri strømforsyning. Til slutt sitter man igjen med diesel kun som en reserveløsning.
Store eksportmuligheter
Norske politikere har lenge tatt med verdens ledere til Svalbard for å vise hvor hurtig klimaendringene skjer i arktiske strøk. For et norsk næringsliv på jakt etter nye eksportmuligheter, vil en omstilling til fornybar via diesel gi muligheten til å teste ut og vist frem fremtidens løsninger for energiomstilling i krevende arktiske forhold. Store Norske har identifisert 1 500 tilsvarende lokasjoner i arktiske strøk, som kan ta i bruk fornybare systemløsninger som norske bedrifter utvikler for Svalbard.
Skal vi gå i front, må vi komme i gang raskt. I denne omstillingsfasen, som energisystemet på Svalbard nå uansett må gjennom, vil dieselaggregater være den mest aktuelle reserveløsningen, også om man bygger et nytt varmekraftverk. Dersom reduserte klimautslipp er ønskelig fra dag én, kan man benytte miljøsertifisert biodiesel i en overgangsfase frem til fornybarandelen er tilstrekkelig høy. Å velge diesel som hovedforsyning i en overgangsfase er mye rimeligere investering enn gass, og frigjør dermed midler til raskere implementering av fornybare energiløsninger.
Et hundre prosent fornybart samfunn
Interessen for solceller er høy hos eiendomsselskapene på Svalbard og en plusskundeordning for solceller antas å føre til rask implementering av solkraft i Longyearbyen – uten at investeringsmidler må tas over offentlige budsjetter. Hybriddrift av dieselkraftverk med batterier i kombinasjon med sol- og vindkraft er et internasjonalt stort og voksende marked med bredt utvalg av teknologier til konkurransedyktige priser.
Vindturbiner kan plasseres der det allerede er gjort naturinngrep, som for eksempel ved Gruve 7 hvor det allerede finnes veier og kraftlinje. En slik plassering vil være i mindre konflikt med fuglelivet, og møllene ville ikke være synlige fra Longyearbyen. For å redusere ytterligere mulighet for konflikt med fugl kan vindturbinene også stoppes på sommeren, når solcellene kan produsere kraft døgnet rundt.
For en 100 prosent fornybar energiløsning på lengere sikt kan bruk av hydrogen og/eller ammoniakk testes og fases inn gradvis for å legge til rette for å skape en sikker løsning i takt med at teknologien modnes. Dermed vil dieselaggregater etter hvert kunne erstattes med ammoniakkdrevne aggregater og brenselsceller.
Gasskraft eller pellets vil slik vi ser det skape utfordringer for den ønskede opptrappingen til helt fornybart energisystem. De er vesentlig mindre skalérbare enn sol- og vindkraft og krever betydelig investering i ny og avansert logistikk og lagring lokalt. Samtidig vil disse løsningene gjøre det mye vanskeligere å teste ut og vise frem løsninger som kan benyttes andre i andre arktiske tettsteder.
Hva koster det?
En raskere overgang til fornybare løsninger er det billigste alternativet, og vil gi en energikostnad som er ca. 70 øre/kWh lavere enn ved bruk av gass, uavhengig av kvoteprisen for klimautslipp, som vi alle vet skal opp. Innfasing av fornybar energi vil over tid nyte godt av at det er forespeilet ytterligere kostnadsreduksjoner fremover. Samtidig vil en økt kvotepris og CO2-avgift og redusert energiforbruk som følge av enøktiltak styrke fornybaralternativet.
Gasskraft har derimot en høyere investerings- og energikostnad, og infrastrukturen låses til fossil energi. Ny energiløsning basert på gass eller pellets krever store infrastrukturinvesteringer som vil være utkonkurrert før de står ferdig. Enøk i bygningsmassen i Longyearbyen vil gjøre de fornybare løsningene enda mer robuste og lønnsomme, men vil ikke redusere drifts- og kapitalkostnader for verken gass- eller pelletskraftverket i nevneverdig grad. Et varmeanlegg må nemlig produsere et overskudd av varme for å få ut nok strøm. Enøk vil dermed utgjøre en trussel for lønnsomheten for både LNG og pellets. Alternativt må energiprisene økes for å dekke driftskostnadene til energiverket, men dette vil også gi økt incitament til gjennomføring av Enøk.
Det tegner seg et tydelig bilde. Svalbard er et “utstillingsvindu” for de dramatiske klimaendringene i Arktis, og et raskt grønt energiskifte er et soleklart og lønnsomt valg. Velger vi riktig løsning kan omleggingen skje raskt samtidig som det gir samfunnet i Longyearbyen mulighet for utvikling, utdanning og åpner for eksportmuligheter for Norge.
Av: Arild Olsen, lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre, Morten Dyrstad, sektorsjef teknisk Longyearbyen lokalstyre, Jan Morten Ertsaas, adm. dir. Store Norske og Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir. Skift, Longyearbyen
