Skal du forvalte pensjonspenger må du tenke langsiktig. Økonomiske resultater og styring av virksomheten er selvsagt viktig, men informasjon om muligheter og risiko innenfor bærekraft, spesielt klima, blir stadig viktigere når vi som investorer skal avgjøre hvilke selskaper vi bør plassere våre kunders pensjons- og sparepenger i.
Vi må vite om selskapet evner å omstille seg til et lavutslippssamfunn. Dette er, slik jeg skrev i Dagens Næringsliv forrige uke, et tankesett som nå er svært utbredt i finansbransjen.
De siste månedene har jeg hatt gleden av å lede en gruppe finansaktører i Skiftnettverket, bestående av oss i Storebrand, samt KLP og Formuesforvaltning, for å finne frem til hvilke større skift som må til i finanssektoren. Ett av skiftene som utpeker seg er overgangen til god klimarapportering for alle selskaper. Det er helt avgjørende for en grønn finanssektor og for en raskere omlegging til et klimavennlig næringsliv.
Vi har kommet frem til tre konkrete forventninger vi som finansaktører har for klimarapportering:
1. Alle selskaper bør utarbeide et årlig klimaregnskap som viser utslipp i tre kategorier: Direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2), og alle andre indirekte utslipp knyttet til eksempelvis kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3).
2. Alle selskaper bør definere og kommunisere verifiserbare mål for reduksjon av egne klimagassutslipp, i henhold til god praksis for en vitenskapsbasert tilnærming og i tråd med målet om maksimalt 1,5 graders oppvarming. I tillegg forventer vi at det rapporteres på resultatene knyttet til måloppnåelse.
3. Alle selskaper bør rapportere klimarisiko i tråd med anbefalingene fra Task Force on Climate- related Financial Disclosures (TCFD).
TCFD-rapportering gir selskaper kritisk viktig styringsinformasjon om både risikoer og muligheter knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn. Prosessen gir en høy toppleder- og styreforankring til hva konsekvensene av en slik omstilling er for dagens businessmodell, og hvilke strategiske grep som må tas i dag for å være relevante fremover.
Stadig flere selskaper velger å implementere rapporteringsrutiner, og oppdager at det både er gjennomførbart og styrker selskapets strategiske arbeid. Skiftmedlemmene er på samme reise, og vi utfordrer nå oss selv til å bli best i klassen.
Hva bør norske myndigheter gjøre?
Samtidig som selskaper øker fokuset til rapportering og på den måten blir kjent med hvordan de kan forandre sin verdikjede i tråd med klimamålene, kan myndigheten gjøre en rekke grep for å fasilitere disse endringene.
Norge bør først og fremst innføre EUs regelverk knyttet til klassifiseringen av bærekraftig økonomisk aktivitet i norsk lovgivning så fort som mulig. Myndighetene kan også velge å stimulere til utvalgte investeringer, for eksempel de som er i tråd med EUs taksonomi, gjennom å la avkastningen bli skattemessig begunstiget, gjennom lavere skattesatser eller gunstige avskrivningsregler.
Vi må også satse på utvalgte næringer der vi har mulighet til å bli verdensledende, for eksempel på elektrifisering, havvind og hydrogen, lage sektorstrategier for hvordan vi kan skalere nye forretningsmodeller innen disse områdene og kartlegge hvordan dette kan finansieres. Skal det gis statlige lån eller garantier, må disse være fulgt av strenge klimakrav.
Da nytter det ikke å være dårligere enn konkurrentene på utslipp, sirkularitet og miljøpåvirkning dersom vi skal bygge norske eksportnæringer.
Vi i Skift er optimistiske for fremtiden til både kloden og norsk næringsliv, men tiden for å satse er i ferd med å løpe fra oss. Finansbransjen er klar til å samarbeide for å sørge for at det ikke skjer.
Odd Arild Grefstad, Konsernsjef Storebrand
