Et utslippskutt på to prosent er kjærkomment, men gjør oss ikke konkurransedyktige.

- Elektrifiseringen av bilparken gir uttelling. Samtidig viser tallene at det grønne skiftet går for sakte i Norge. Vi i næringslivet frykter at det vil påvirke vår konkurransekraft, sier Bjørn Kjærand Haugland.

Del:

I dag lanserte SSB Norges offisielle utslippstall for 2019. Utslippene har sunket med to prosent, hovedsakelig grunnet mindre utslipp fra transportsektoren.

- Dette er gode nyheter som viser at elektrifiseringen av bilparken gir uttelling. Samtidig viser tallene at det grønne skiftet går for sakte i Norge. Vi i næringslivet frykter at det vil påvirke vår konkurransekraft, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

Marius Holm, daglig leder i Skifts fagpartner Miljøstiftelsen Zero, deler denne oppfatningen.

- Nedgangen i transportsektoren viser at kraftige virkemidler i klimapolitikken virker. Særlig ser vi nå resultatene av den offensive norske politikken for elbil og fergetransport, som har vært viktige grep for å fase ut fossilt drivstoff. Samtidig står utslippene nesten stille i andre sektorer. Vi kan ikke fortsette som før, og forvente et nytt resultat. Det er behov for forsterket politikk i alle sektorer.

Norges mål i Parisavtalen er at utslippene skal halveres innen 2030.

- For å sette en riktig kurs mot det målet, burde utslippene vært redusert med mer enn 4 prosent i 2019. Det viser at vi trenger en langt mer effektiv klimapolitikk de neste årene, slår Holm fast.

Skift og Zero har sammen bestilt en rapport fra PwC, som skal identifisere de viktigste tiltakene for utslippskutt fordelt på sektorer i næringslivet. Rapporten lanseres i slutten av juni, og vil peke på fem overordnede satsningsområder:

  • Elektrifisering er Norges viktigste klimatiltak og tempoet må økes
  • Myndighetene må tilrettelegge for en bred industriell satsing på hydrogen.
  • Myndighetene må bidra til økt verdiskaping fra fornybar energi gjennom å tilrettelegge for en fokusert satsing på havvind og økt utvekslingskapasitet med Europa.
  • Myndighetene må tilrettelegge for karbonfangst og lagring.
  • Myndighetene må fremme sirkulære forretningsmodeller for å øke tempo på omstillingen til en sirkulær økonomi.

For Haugland og Skift handler det ikke bare om å kutte utslipp, men et lønnsomt næringsliv. Haugland påpeker at EUs «Green Deal» er førende for hva som vil bli etterspurt av våre viktigste handelspartnere i lang tid fremover.

- Det foregår et internasjonalt kappløp i næringslivet om å finne de beste løsningene som tar oss mot null utslipp og sirkulære verdikjeder, i Europa og resten av verden. Bedriftene som vinner frem, vil kunne dominere markedet i lang tid fremover. Det er viktig at vi ikke taper dette kappløpet. Et utslippskutt på to prosent er ikke på langt nær nok til å gjøre næringslivet konkurransedyktige.