Arendalsuka: Vår tids viktigste kamper

– Norge har kapitalen, teknologien, kompetansen og ressursene. Vi har de fleste forutsetningene for å lykkes, men da må vi tørre ta de vanskelige valgene i tide, innledet Bjørn Arve Ofstad, konsernsjef i NG Nordic, da han åpnet Skifts hovedarrangement under Arendalsuka.

Utgangspunktet for arrangementet var hvilke kritiske kamper Norge må vinne for å lykkes med overgangen til et konkurransedyktig lavutslippssamfunn. For mens Norge har gode forutsetninger, øker samtidig konkurransen mellom land om investeringer, industri, arbeidsplasser og energi.

Fem viktige «kamper» frem mot 2050

– Vi har snakket om klimascenariene som fremtidsscenaerier, men nå er det en realitet her i 2026. Hvordan responderer Norge og hvor raskt?, sa Cecilia Flatum, CEO i Deloitte Norge.

Deloitte og Skift har identifisert fem viktige kamper frem mot 2050. To av de mest kritiske kampene er tempoet i omstillingen og kraft. Med spesielt fokus på Kraftkampen og Tempokampen inviterte vi derfor topplederne i nettverket og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen for å diskutere veien fremover.

Tempokampen: Hvordan få fart på omstillingen?

Nils Klippenberg, administrerende direktør i Siemens, trakk frem tilgangen på elektrisk kraft som en helt grunnleggende forutsetning for å lykkes.

– Det aller viktigste er å få produsert nok kraft. Klimaproblemet er stort, og Norge ligger langt bak. For å nå det må vi endre forbruket vårt til fossilfritt, trenger vi betydelig mer kraft enn vi har i dag, sa Klippenberg.

Ann-Beth Freuchen, konsernsjef i Tine, fokuserte på at vi må lykkes med flere ting på én gang: kutte utslipp, sikre norsk matproduksjon og opprettholde lønnsomheten. Hun pekte særlig på melkegården som navet i store deler av norsk matproduksjon.

– Vår største utfordring er også der vi kan gi vårt største bidrag: Melkegården. Vi må være mer miljøvennlige samtidig som vi sørger for norsk selvforsyning, sa Freuchen.

Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, løftet frem en annen side av tempokampen: Norge må ikke bare redusere utslippene, men også tilpasse seg klimaendringene som allerede skjer.

– Hvordan gjøre oss som samfunn mer robuste? Klimatilpasningen er også en viktig del av omstillingen vi står overfor, sa Holmgren.

Kraftkampen: Hvordan forsterke konkurransekraften til Norge?

Behovet for mer kraft gikk igjen i store deler av arrangementet. Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi trakk spesielt fram behovet for å bygge ut mer vindkraft raskt og lønnsomt, og Monica Mæland, Administrerende direktør, Bergen Næringsråd, fokuserte spesielt på betydningen av mer nettutbygging.

Samtidig trakk Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, fram at man må følge anbefalingene i Draghi-rapporten, og betydningen av å frigjøre energi. Et konkret eksempel er kjøleteknikk, og termisk energilagring utviklet av NTNU og SINTEF.

En kontinuerlig omstilling

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ga også sitt syn på kraftkampen og tempokampen.

– Det enkle svaret er nei, det går ikke raskt nok. Risikoen er ikke at det grønne skiftet ikke fortsetter, det er at det løper fra oss. Vi er nødt til å få en annen «sense of urgency», sa Klima- og miljøministeren.

Samtidig peker han på en legitimitetsutfordring knyttet til kraftutbygging.

Erlend Grimstad leder av Omstillingskommisjonen, avsluttet arrangementet og minnet om at omstilling ikke er et fremtidig fenomen.

– Vi omstiller oss akkurat nå, og har gjort det lenge. Ser vi tilbake til 1850 og frem til i dag, har det Norske samfunnet vært i kontinuerlig omstilling, sa Grimstad.

Spørsmålet frem mot 2050 er derfor ikke først og fremst om Norge omstilles, men om vi klarer å gjøre det raskt nok.

Se flere bilder fra arrangementet her og se opptaket her.