NTNU blir kunnskapspartner i Skift

Postet fredag 17. jan. 2020

Rektor ved NTNU Anne Borg, og direktør for NTNU Bærekraft Helge Brattebø, skrev under avtalen.

Torsdag 16. januar skrev NTNU under på en formell avtale som kunnskapspartner med Skift – Næringslivets klimaledere. Intensjonen med avtalen er å starte arbeidet med å bringe akademia nærmere næringslivet for å skape gjennomføringskraft i det grønne skiftet.

– Norges universiteter sitter på mengder med informasjon, kunnskap og ivrige studenter, og er noen av de viktigste endringsagentene vi har i samfunnet frem mot 2030 og 2050, slår administrerende direktør i Skift, Bjørn Haugland fast.

Gjennom å finne felles interesser og målsettinger mellom utdanningsinstitusjonene og norske bedrifter relatert til klimasaken, kan forskning få raskere gjennomslag samtidig som næringslivet kan gi innspill om relevante problemstillinger de møter i sitt bærekraftsarbeid.

Samme dag som avtalen ble underskrevet, deltok Haugland på NTNUs årlige ledersamling på Oppdal, hvor han kom med 10 utfordringer til forsamlingen, som ble gjengitt av Solveig Mikkelsen i Universitetsavisa:

Bærekraft er det sentrale tema torsdag på NTNUs årlige ledersamling på Oppdal. Haugland var invitert for å utfordre NTNU på hvordan universitetet kan bidra til FNs 17 bærekraftsmål. Selv leder han Skift, som er næringslivets klimanettverk med mål om å fremme grønne og bærekraftige løsninger.

– Vendepunktet kom i 2019. Da forstod vi at det haster. Det var ikke akademia, politikere og næringsliv som bidro til dette vendepunktet, men millioner av ungdom, sa han og viste et bilde av Greta Thunberg.

Kommende tiår blir handlingens tiår, hevdet han.

– Mest av alt trenger vi et tankesett som peker på en verden som er bedre enn den vi har i dag. Da må vi bruke bærekraftsmålene, de er vår visjon mot 2030, sa han.

Spesielt viste han til bærekraftsmål nummer 4, som handler om kvalitet i utdanningen og om å gjøre den tilgjengelig for alle.

– Med disse målene skal vi bygge et bærekraftig samfunn. Dere må bidra til å bygge et bærekraftig samfunn og hjelpe til å kommuniserer at dette er større og bedre. Det er da vi inspirerer og bygger et handlingsmønster, sa han til NTNUs ledere.

Deretter kom han med følgende 10 utfordringer til NTNU:

1. Perspektiv til refleksjon 1987– 2020

Det er 33 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte vår felles framtid. Siden den gang har vi sovet litt i timen selv om mye forskning har vært rettet mot bærekraft i disse årene.

– Thunberg har nærmest blitt universitetenes kommunikasjonssjef, slo han fast.

2. Dagens perspektiv er at vi er i en krise

Paven, EU, veldig mange har erklært krise. Nå er det krise og det må vår sektor ta inn over oss,mente han. Avisa The Guardian snakker ikke om climate change lenger, de har tatt dette ordet vekk, i stedet snakker de om climate emergency.

– Av de 17 bærekraftsmålene er det nummer 10 og 13 som åpenbart går feil vei, de rike folkene blir rikere og rike land likeså. Min oppfordring til dere er: Bruk stemmen mye tydeligere. Med fake news og en mediehverdag der vi får stor tilgang til informasjon, er det enda viktigere enn før at universitetene står opp basert på vitenskap og fakta. Dere må være modige i deres kommunikasjon, sa han.

3. NTNU– fortellingen forplikter

– Bygg videre på kunnskap for en bedre verden. Bruk tverrfaglighet for å bidra til målene. Vi må begynne med målene og si hvordan vi kan bidra for å løse dem.

4. Liv og lære

– Det er ikke lenger kult å ta selfie når du reiser verden rundt med fly, nå begynner sektoren å se på egne utslipp. Det viser at ledelsen tar fatt i det. Framover blir det nødvendig å se på egne utslipp.

5. Er bærekraft integrert i NTNUs forretningsmodell?

Når det gjelder forskning, undervisning, formidling, egen drift og ledelsessystemer?

– Slik jeg kjenner NTNU har jeg inntrykk av at det har vært et trykk på dette og det er veldig bra, skrøt han.

6. 2020– 2030: Enorme systemiske endringer

– Forbered dere på bærekraftskappløpet. Min utfordring til universitetene: tenk på hvordan dere faktisk bidrar til å sette sammen kompetansen slik at den bidrar til systemiske endringer. NTNU er i en særposisjon etter fusjonen, og har breiet seg ut med kompetanse som kan løse disse endringene – ikke alle, men bør i hvert fall ha fokus på noen.

7. Behov for tverrfaglighet og teamwork

– Å jobbe på tvers av siloer er krevende. Vi var på studietur i Boston, en av trendene der var at det i økende grad oppstår nye utdanningstilbud, som for eksempel kombinerer musikk og fysikk, to ting som ikke passer sammen. Det er økt etterspørsel etter slike tilbud fordi det skaper kreativitet. Vær sikker på at dere tar ut potensialet når det gjelder tverrfaglighet.

8. Bærekraftsagenda gir vel føring på forskning?

Skal vi bruke ressursene våre til å finne mer olje? Slike dilemmaer må vi svare på. Det må få konsekvenser for forskningsprioriteringene.

9. Bør akademia sette agenda i samfunnsdebatten?

Få ut et budskap, tenk hvordan budskapet skal komme ut, bli synligere og tydeligere.

10. Det går ikke over – tenk større

Alt dere har tenkt så langt er for lite, dette går ikke over, nå har vi Australia, nesten hele området langs kysten er svidd av, og det blir mer. Vitenskapen sier at det blir varmere. Alt vi ser konturene av blir det mer av.