Ole Erik Almild: Om myr og mørtel

En uforutsigbar amerikansk president i caps lock. Tolltrusler og økende proteksjonisme. Krig i Europa, humanitær katastrofe på Gaza og høyreekstreme på frammarsj. En verdensorden i ulage.

Med maksimal støy i monitor om alt annet er det lett å glemme at vi fortsatt har en veldig stor oppgave ugjort: å bremse den globale oppvarmingen i tråd med Parisavtalen.

For klimautfordringen er åpenbart ikke løst. 2025 ble det varmeste året som noen gang er målt i Norge. 2024 var det varmeste året globalt. De siste årene har vært preget av ekstremvær over hele verden, med kraftige stormer og flom, hetebølger, tørke og skogbranner.

I en verden stappfull av dårlige nyheter føler jeg behovet for å lete etter de gode. For de finnes. For eksempel:

• De globale investeringene i teknologier for det grønne skiftet var rekordhøye i 2025, selv om veksttakten har avtatt noe de siste årene. Det investeres mer i grønne teknologier enn i fossil energi.
• Vind- og solkraft sto for 30 prosent av strømproduksjonen i EU i 2025, og var for første gang større enn fossil kraft.
• I første halvår 2025 ble det for første gang produsert mer strøm fra fornybar energi enn fra kull på verdensbasis. Den trenden ser jeg gjerne at fortsetter.

I Norge har vi fortsatt et bredt politisk flertall som står bak ambisiøse klimamål. Som når de ikke nås, i stedet erstattes av nye og enda mer ambisiøse mål litt lenger fram i tid. Kanskje i 2050?

For all del, det er bra at det er bred politisk samling om en så viktig sak. Og det er bra med ambisiøse mål. Men det er hva som skjer på bakken som teller.

Vi kommer ingen vei uten innovative bedrifter som bidrar med grønne løsninger.

Denne uka skal jeg være med på utdelingen av Byggenæringens klimapris. Bygg, anlegg og eiendom står for nær en femtedel av Norges totale utslipp. Og byggevarer utgjør omtrent halvparten av byggenæringenes totale utslipp.

Heidelberg Materials Norge er nominert for utviklingen av verdens første karbonfangstanlegg i sementindustrien. Anlegget er bygget ved sementfabrikken i Brevik og skal fange 400.000 tonn CO2 i året. Dette tilsvarer 50 prosent av fabrikkens samlede utslipp.

Skanska Norge er nominert for en ny metode å restaurere myr på. Vegetasjonsmattene til Torvmyra ved Hålogalandsvegen er skåret, flyttet og lagt til et nytt område. Ved masseforflytningen er det tilbakeført 11 000 m3 med torv og myrmoser, noe som har bidratt til å forhindre klimagassutslipp på inntil 5 200 tonn CO2-ekvivalenter.

Mapei Norge er nominert for deres sementfrie mørtel, i tillegg til samarbeidsmodell på tvers av land og bransje og løsning for nullutslipps-transport. Bruken av den sementfrie mørtelen har bidratt til en reduksjon på omtrent 17 000 tonn CO2 på prosjektet E6 Rentvannstunnel i Oslo.

Dette er tre eksempler på hvor mye godt og viktig klimaarbeid som gjøres i bedriftene. Tre eksempler i én næring. Det er mange flere – både i denne næringen og i andre næringer.

Det er denne jobben – som gjøres på fabrikkgulvene, i styrerommene, på anleggene – som avgjør om vi lykkes. I samarbeid mellom ledelse og ansatte, mellom fagarbeidere og funksjonærer, mellom fageksperter, produsenter og kunder.

Klimagassutslipp handler om produksjon og bruk av energi. Energi er også det som skaper velstand og verdiskaping. Så tilgang på ny fornybar kraft vil være avgjørende også i tiårene framover.

Norge har lykkes med å skape nye næringer og løsninger på skuldrene av kompetansen som er bygd opp. Vi skal ikke slutte med næring, men vi skal lykkes med å omstille den. Vi er fortsatt en energinasjon, men like mye en teknologinasjon med eksport av nullutslippsteknologi og lavkarbonløsninger.

Jeg skal ikke spå om hvor vi er i 2050. Men jeg velger å være optimistisk og håper vi er i nærheten av et nullutslippssamfunn. På veien fram dit ønsker jeg – og trenger vi – flere slike nyheter som nevnt over. Om myr og mørtel. Stillferdige nyheter. Og færre av den høylytte, storpolitiske sorten.

Ole Erik Almlid, NHO-sjef, 4. februar 2026