Gressplener gir ikke mat. Har ingen blomster. Kan knapt kalles lettstelt. Hvorfor tyter gressplenen frem overalt?
Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen, og natur og naturrisiko er et perspektiv som i økende grad vil måtte tas med i beslutningsprosesser.
På initiativ fra Storebrand inviterer nå Skift til et pilotprosjekt hvor vi oppfordrer medlemmer i Skift, offentlig forvalting og øvrige partnere til en holdningsendring for en grønnere eiendomsforvaltning.
Asplan Viak har etablert et kunnskapsgrunnlag som viser fem forslag til hvordan en kan transformere gressplener fra monokultur til natur med større økologisk mangfold.
- Gressplener er som en ørken for biologisk mangfold, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.
Næringslivet disponerer store landarealer og eiendommer. Gjennom små grep mener Skift at man kan gjøre disse områdene mer naturvennlige. Store deler av utearealene rundt eiendommer i dag, offentlige og private, er dekket av gressplen. En monokultur av «gressørken» bidrar lite til biologisk mangfold.
I dag dominerer gressplenene grøntarealene i verdens byer, mange steder opp mot 70%. Naturen er under økt press, og villblomstene i Norge er i tilbakegang. Villblomstene, eller eng- eller markblomstene, er matfatet til pollinatorene bier, humler og andre insekter. Insektsbestandene minker, rundt 200 villbiearter i Norge er utrydningstruet, og insektene danner livsgrunnlaget for maten vår.
Bilde fra prosjektmøte hos Storebrand hvor representanter fra Sweco, Asplan Viak, Coca-Cola, Storebrand, Telenor, Mesta, JM Norge og Skift var tilstedet. Foto: Storebrand.
