Skift leverer innspill til regjeringsarbeid om veien ut av koronakrisen

Onsdag 29. april deltok administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, på et innspillsmøte med statsminister Erna Solberg. Temaet var hvordan å holde fart i det grønne skiftet gjennom koronakrisen. Skift har gjennom dialog med våre medlemmer utarbeidet en punktvis liste over tiltak der vi mener det er viktig at regjeringen tar tak, som Haugland la frem på dette møtet:

EU er vår viktigste handelspartner, og de leder for øyeblikket an et historisk nybrottsarbeid for langsiktig grønn politikk, støttet opp av et offisielt lovverk. Dette vil ha globale implikasjoner, og hjelpe fremoverlent næringsliv som trenger langsiktige rammer for sine investeringer – investeringer som i stadig større grad må sikte på nullutslipp, sirkulære verdikjeder, klimatilpasning og vern av natur, dersom vi skal nå målene for utslippskutt, og avverge klimakrisen. Skift mener at Norge bør etterstrebe en tilsvarende, helhetlig klimapolitikk, slik at norsk næringsliv er på bølgelengde med sine handelspartnere i Europa. Krisetiltakene som nå utarbeides for norsk næringsliv, bør utgjøre et startskudd for dette arbeidet, snarere enn å forsinke det.

De følgende foreslåtte tiltakene oppsummerer våre medlemmers innspill til hvordan dette kan oppnås. Dette er tiltak som bør iverksettes både for å motvirke arbeidsledighet og nedgang i økonomisk aktivitet, og signalisere at kostnaden av utslipp vil gå kraftig opp på lengre sikt, slik at norske bedrifter får god tid til å planlegge de utslippskuttene de må gjøre for å holde seg konkurransedyktige frem mot 2030 og 2050:

• Still grønne funksjonskrav i offentlige innkjøp. Statens «innkjøpsmuskel» bør i stadig større grad benyttes som en akselerator for grønn utvikling gjennom at det stilles grønne funksjonskrav i anbud fremfor en vag prosentvekting som har vist å ikke gi tilstrekkelige utslag. Norske næringslivsaktører har kjennskap til eksisterende løsninger som er mer klimavennlige, og kunnskapen til å utvikle nye, men da må de vite at de kan vinne anbud og tjene penger på dette. Dette er spesielt relevant i dagens situasjon, der det offentlige skal stimulere næringslivet i større grad enn vanlig. Denne plutselige økningen i offentlige utgifter må gjøres med langsiktig avkastning for fellesskapet i tankene. Å satse grønt er det eneste rettferdige for kommende generasjoner, og det vil også være lønnsomt.

• Bygg grønt: Bygg- og anleggsbransjen har historisk vært viktige aktører når offentlig pengebruk skal motvirke effekten av økonomiske nedgangstider. Denne gangen bør man ha to tanker i hodet samtidig, og legge til rette for energieffektivitet, gjenvinning og grønn innovasjon. Bygg21 har laget en rapport kalt «Gode bygg og områder - for helsa, miljøet og lommeboka», hvor man finner mange konkrete anbefalinger for hvordan dette kan gjennomføres. Dette bør følges i så stor grad som mulig, slik at de som vinner anbud er de som satser på morgendagens løsninger og bygger norsk kompetanse på nullutslipp, sirkularitet og energieffektivitet. Flere store aktører i bransjen har allerede tatt til orde for dette. Når strengere krav kommer på plass, vil det også være lettere for andre aktører i markedet, som Finn.no, og bidra til å lage digitale markedsplasser for gjenbruk av materialer.

• Støtteordninger som Enova og Klimasats bør videreføres og midlene bør minst dobles.

• Norge må eksportere løsningene på klimakrisen: Norge trenger vekst i våre eksportnæringer utenfor olje og gass. Etterhvert som land får en grønnere kraftforsyning gjennom egen utrulling av fornybar energi eller import fra andre kraftproduserende land som Norge, vil elektrifisering være et kraftfullt tiltak for å videre kutte utslipp. Elektrifisering innebærer en voldsom energieffektivisering - en elbil er 3-4 ganger mer effektiv enn en bensinbil. Europa og de fleste andre land har her offensive planer. Dersom Norge bygger opp forretningsmodeller og verdikjeder innen elektrifisering, kraftproduksjon og hydrogen kan dette bidra til utvikling av Norges eksportpotensial. Vi må satse på:

• Elektrifisering av vegtransport og satsing på hurtiglading.
• Elektrifisering av maritim sektor, for eksempel satsing på produksjon av større batteripakker til skip.
• Havvind og alle de maritime løsninge som trengs for drift og vedlikehold av havvindparkene.
• Grønn hydrogen innen industri- og transportsektoren gjennom teknologiutvikling og kommersialisering.
• Støtte til eksisterende og ny kraftintensiv industri, for eksempel batterifabrikker og datasentre. Dette vil både bidra til norske arbeidsplasser og spare verden for utslipp ved at de drives på norsk utslippsfri strøm.
• Økt samarbeid med det europeiske kraftmarkedet, samt investeringer i nye og eksisterende kraftverk slik at norske kraftprodusenter kan bli storeksportører av ren energi. Da trengs det også utenlandskabler.

• Tell utslipp slik vi teller penger: Både utslippsregnskap- og budsjett bør være obligatorisk - for enkeltbedrifter, konsern, etater, kommuner, departementer osv. Dette innebærer at man på sikt må enes om standarder for slik bokføring og budsjettering. Det finnes allerede mange alternativer for utslippsregnskap. I Skift er det PwC som holder i vårt utslippsregnskap, det kan dere lese her. Oslo kommune har gjort mye arbeid på sin budsjettering, som gjennom videreutvikling kan tjene som et utgangspunkt for norsk næringsliv. De arbeider nå sammen med Hamar og Trondheim kommune med å utarbeide en veileder, og har fått støtte fra Klimasats til dette.

• Akselerer tiltakene for en sirkulær økonomi: Verden er i dag kun 9% sirkulær, ifølge en internasjonal metode for å måle gjenbruk av ressurser. Skal Norge og verden nå sine klimamål må vi sikte høyere. Virke, Circular Norway og Skift er sammen med flere partnere i ferd med å lage en norsk Circularity Gap Report som vil peke på tiltak for å akselerere overgangen til sirkulærøkonomi og som kan bidra til Regjeringens strategi på dette området. I en ressursknapp fremtid, vil bedrifter som er flinke til å designe, reparere og gjenvinne produkter med en høyest mulig grad av sirkularitet vinne frem. Sirkulære bedriftsmodeller er også arbeidsintensive, og skaper derfor mange arbeidsplasser. Norge trenger en sirkulær strategi, og rammer som gjør at sirkulære bedriftsmodeller vinner frem. Her er handelssektoren også viktig. 370 000 tusen nordmenn jobber i bransjen, og har direkte påvirkning på hvordan vi konsumerer varer i dag.

• Prisene på å forurense må opp: Dette bør gjøres på en langsiktig og forutsigbar måte. Prisen på å slippe ut CO2-ekvivalenter må øke gradvis, men resolutt, etter gitte rammer frem mot 2030 og 2050 basert på de forpliktelsene vi har overfor EU og gjennom Parisavtalen. Dette vil hjelpe næringslivet i ikke-kvotepliktig sektor å planlegge sine aktiviteter fremover, og kalkulere inn verdien av, og følgelig prioritere, egne utslippskutt. Dersom nedgang i økonomisk aktivitet fører til lavere kvotepriser i det europeiske markedet for utslippskvoter, bør også regjeringen iverksette tiltak for å sørge for å holde prisen på utslipp oppe også i de sektorene som er omfattet av EU-ETS.

• Gjør Norge til et utstillingsvindu for fremtidens løsninger, begynn med Svalbard: Svalbard er et av stedene i verden der klimaendringene skjer raskest, samtidig er det Norges mest fossile kommune. Flere Skiftmedlemmer er involvert med Store Norske og Longyearbyen Lokalstyre i deres energiomstillingsprosjekt. En rekke tiltak står i kø for å gjennomføres i påvente av finansiering. Denne prosessen bør fremskyndes, da Svalbard er tungt avhengig av turisme som nå uteblir og trenger økonomisk stimulans. Øygruppen er flittig brukt av norske myndigheter som et utstillingsvindu for alvoret av klimakrisen. Det burde også være et utstillingsvindu for norsk innovasjonskraft og omstillingsvilje, og ses som et testprosjekt der Norge kan tilegne seg håndfast erfaring på anvendte nullutslippsløsninger under ekstreme forhold.

• Bruk trepartssamarbeidet til grønne forhandlinger. Norge er velsignet med tillit mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter gjennom trepartssamarbeidet. Denne strukturen bør tas i bruk for å anvende det brede engasjementet rundt klimasaken, ved å forhandle frem praksiser som fører til utslippskutt og sirkulære verdikjeder.

• Ta hensyn til naturrisiko. Tap av natur utgjør en enorm risiko. Biosfæren utgjør livsgrunnlaget vårt, og politikken vi utformer må lytte til de faglige rådene som gis om hvordan den skal bevares i området der vi har råderett. Under flyttingen av den mye omtalte iskanten, ble ikke dette gjort. Norsk natur er under sterkt press fra menneskelig aktivitet - fremover må vi bygge Norge i samsvar med naturfaglige råd, også dersom det gjelder produksjon av fornybar energi. Naturrisiko er et globalt problem, så her ligger det et potensiale for næringslivet – løsninger som gir et lavt fotavtrykk i naturen vil være etterspurt i fremtiden.

• Opprust Norges klimaberedskap. Global oppvarming, og konsekvensene det fører til, er uunngåelig. Norsk infrastruktur har allerede et stort vedlikeholdsetterslep. Et våtere, villere og varmere vær vil bli en enorm utfordring for samfunnet vårt dersom vi ikke kommer i gang med arbeidet som trengs for å sikre våre lokalsamfunn fra store ødeleggelser. Når offentlig sektor skal stimulere økonomien gjennom økte investeringer i infrastruktur, bør dette være en prioritet.