Utslippsmonitor for grønn konkurransekraft og EUs nye klimamål

Hvilke tiltak må til for å oppfylle Norges klimamål når Europakommisjonen ønsker å øke målsettingen til 55 prosent utslippskutt innen 2030? Med Skifts utslippsmonitor for grønn konkurransekraft, skal du få oversikt over potensialet for utslippskutt og næringsutvikling i din sektor.

Forrige uke ble det klart at Europakommisjonen ber om å øke ambisjonene i EUs klimamål til 55 prosent kutt innen 2030. I sin State of the Union-tale, sa president Ursula von der Leyen at dette målet vil være i tråd med hva som er mulig med dagens teknologi, men også hva som er helt nødvendig for å kunne bli et klimanøytralt kontinent i 2050. Skift var i forkant av talen med å signere et brev sammen med 170 store europeiske selskaper og organisasjoner adressert til von der Leyen som understreket at det er ønskelig at målene og kravene som stilles skjerpes inn.

– Verden trenger klimaløsninger, og europeisk næringsliv har lyst til å tilby dem. Det er ikke bare den riktige tingen å gjøre, det er god forretningssans. Du kan ikke drive butikk på en ødelagt klode, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

– Skal vi i Norge være en del av dette, må norsk næringsliv bli verdensledende på nullutslippsløsninger vi har forutsetning for å videreutvikle nå. Da er det viktig å først ha god oversikt over både dagens utslipp og hvor potensialet for utslippskutt er størst, slik av vi både kan nå våre internasjonale forpliktelser, og samtidig finne ut hva vi skal leve av i fremtiden.

Etter initiativ fra konsernsjef i Statkraft og styremedlem i Skift, Christian Rynning-Tønnesen, har Skift og PwC utarbeidet en første versjon av en utslippsmonitor for grønn konkurransekraft i samarbeid med Skiftmedlemmene Statkraft, DNV-GL, Statsbygg og EFO samt fagpartnerne Miljøstiftelsen Zero og WWF.

Utslippsmonitoren for grønn konkurransekraft fordeler utslippskutt på sektor, og lar brukerne se effekten av de respektive tiltakene foreslått i klimakur. Dette gjør det letter å se hvilke tiltak som har størst effekt, og dermed størst mulighet for næringsutvikling. Planen er at denne skal kunne bli et levende grensesnitt som oppdateres i takt med at nye tiltak iverksettes og nye tall blir tilgjengelige.

Monitoren peker på fem overordnede satsningsområder for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Alle områdene krever systemiske endringer og et effektivt samspill mellom myndigheter og næringsliv vil bli helt sentralt for å lykkes:

• Elektrifisering er Norges viktigste klimatiltak og tempoet må økes
• Vi må tilrettelegge for en bred industriell satsing på hydrogen.
• Vi må bidra til økt verdiskaping fra fornybar energi gjennom å tilrettelegge for en fokusert satsing på havvind og økt utvekslingskapasitet med Europa.
• Vi må tilrettelegge for å skalere opp karbonfangst og lagring.
• Vi må fremme sirkulære forretningsmodeller for å øke tempo på omstillingen til en sirkulær økonomi.