Det norske samfunnet er ikke forberedt på klimakrisen. Økonomien må omstilles og infrastrukturen tilpasses i en stor skala. Det gir arbeid til alle.
Ekstremvær herjer, en mild vinter er blitt mildere og Australia brenner. I finansmarkedet strømmer investeringer mot grønne investeringsobjekter. Tesla er nå den mest verdifulle bilprodusenten i amerikansk historie. Omstillingen Norge måtte gjennom da oljeprisen stupte i 2014 er liten sammenlignet med den vi nå står overfor. De som ikke evner å tilpasse seg et marked med høy etterspørsel etter utslippskutt og bærekraftige løsninger, vil tape marked til mer nyskapende konkurrenter.
Samtidig må en rekke næringer vokse raskt for å ta unna arbeidet som trengs på avløpsnettet, sikringen mot flom, ras og stormflo og brannsikkerheten i skogene. En temperaturøkning på to til tre grader blir et faktum. Det vil bli mye dyrere å ta kostnadene av dette senere, fremfor å iverksette forebyggende tiltak nå. Jo snarere vi kommer i gang, jo mer sannsynlig blir det at norsk næringsliv kan eksportere kompetansen og løsningene vi finner ut i Europa og verden.
Vi må ha mange tanker i hodet samtidig. Vi må innovere på klimatilpasning, reell bærekraft og null utslipp. Vi må være forberedt på at mange av verdens fattige vil rammes urettmessig hardt av klimakrisen og bli klimaflyktninger. Og vi må beskytte og videreutvikle det vi allerede har bygd opp - et trygt og godt samfunn med små forskjeller.
Klimakrisen er en perfekt storm. De som kommer seirende ut, blir de politikerne og næringslivsaktørene som evner å stå i den. Når folk føler klimakrisen på kroppen, og ser løsningene vi sammen kan møte dem med, vil det bygge et folkekrav om handling. Vi står overfor et nasjonsbyggende prosjekt vi ikke har sett maken til siden etterkrigstiden. I klimakrisens tidsalder er alle jobber viktige jobber. Slikt skaper samhold, tillit og hvis vi er heldige, en bærekraftig fremtid. Det er dette vi kaller god butikk.