Skift på Zerokonferansen

Postet onsdag 13. nov. 2019

Skiftlunsj, et pausearrangement med tematikk rundt energiomstilling og klimarisiko, trakk godt med folk begge konferansedagene.

Klimakrisen er gravalvorlig. Likevel var det optimisme rundt lavutslippsløsninger og et ønske om å gå i front i klimakampen som preget næringslivsaktørene under Zerokonferansen.

– Vi ser for oss en rask innrulling av fornybar energi, sa Sverre Alvik, «Program Director» i Skiftmedlemmet DNV GL, under arrangementet Skiftlunsj på Skifts område ved inngangen til Skur 13.

Sitatet er beskrivende for holdningen blant konferansedeltakerne. Det later til å være bred enighet om at tiden er overmoden for omstilling til et nullutslippssamfunn. Er man i front av utviklingen, kan man også tjene gode penger, samtidig som man er med å «redder verden».

Skatt til folket, et politisk oljefond og negative utslipp.

Konferansen startet tidligere på dagen med frokost på Skifts området, og introduksjoner fra Skifts styreleder Jens Ulltveit-Moe og «Senior Energy Analyst» i Verdensbanken, Oliver Knight. Så gikk Marius Holm på scenen og ba om en tredobling av CO2-avgiten, før AP-leder Jonas Gahr Støre åpnet for en politisering av oljefondet og skapte overskrifter landet rundt. Etter ham fulgte godt over 100 innledere og et mangfold av temaer knyttet til utslippskutt.

(saken fortsetter under bildet)

På scenen «Skaterampa» vegg i vegg med Skifts område, ledet Fagsjef i Zero, Stig Schjølset, arrangementet Skiftlunsj på onsdag, hvor temaet var energiomstilling. Skal vi tro «analytikernerdene», må det mer til enn bare omstilling dersom vi skal avverge klimakrisen.

– Negative utslipp må til dersom vi skal holde oss under 2,5 grader, sa Sverre Alvik i DNV GL, og fikk gehør fra Henrik Sætness, direktør for strategi og analyse i Skiftmedlemmet Statkraft.

– Er netto negative utslipp i verden en usannsynlig antakelse? Vi får håpe ikke.

På spørsmål om hva som trengs av politikk dersom vi skal komme dit, var analytikerne klare.

– Så lenge vi fortsetter med utslipp, vil klimaet endres. Da trengs det kraftige politiske virkemidler, sa Henrik Sætness, før Sverre Alvik avrundet sesjonen.

– Vi trenger fortsatt rammer for å få en 100 prosent elektrisk bilpark på plass. Vi trenger også en stor utvikling på CCS, men der er det veldig får politiske virkemidler. Man kan på mange måter si at de politiske virkemidlene i dag ikke matcher teknologien.

(saken fortsetter under bildet)


Podcast og vann til knærne

På Zerokonferansens andre dag var det leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, som åpnet med sine perspektiver på klimastreikende ungdom og manglende tiltak fra myndighetenes side. Han ble etterfulgt av Dagfinn Høybråten som tok oss igjennom hvordan det umulige ble mulig, da den omstridte røykeloven trådte i kraft, og andelen røykere gikk ned. Kan det samme gjøres med god klimapolitikk?

Med optimisme rundt mulighetene, ønsker Zeros Daglige leder Marius Holm og Skifts Adm. Dir. Bjørn Kjærand Haugland å få til akkurat dette. Det var deres hovedbudskap da de gjestet podcasten «teknisk sett» med Jan M. Moen og Odd Richard Valmot fra Teknisk Ukeblad. De satte opp et studio i «glassburet» på Skifts stand torsdag, og Podcasten kan høres her.

(saken fortsetter under bildet)

Under Skiftlunsjen var det klimarisiko og -tilpasning som var samtaletemaet, ledet an av Skiftpartneren WWF og deres seniorrådgiver i bærekraftig finans, Else Hendel.

– Vi snakker om klimarisiko i alle kundemøter. Et lokalsamfunn blir ikke attraktivt å bo i dersom man ikke får forsikret huset sitt der, slo Lars Strøm Prestvik, utlånsdirektør i Skiftmedlemmet Kommunalbanken, tidlig fast.

I denne sammenhengen er det tydelig at mange norske kommuner har mye arbeid som gjenstår.

– Svært få norske kommuner har gjennomført en beredskapsanalyse, samtidig er det fem departementer som har vært sitt brudstykke av ansvaret. Dette er grunnen til at vi etterlyser en klimatilpasningsminister, fortsatte Kristin Vetleseter, kommunikasjonsdirektør i Skiftmedlemmet Fremtind.

For Matthew Smith i Skiftmedlemmet Storebrand er mangelen på klimatilpasning også en stor mulighet i investeringsmarkedet.

– Kull har ingen plass der lenger. Myndighetene vil regulere det, investorer nøler, og i tillegg viser det seg at mange av kullkraftverkene ikke lenger er lønnsomme. Å investere i klimatilpasninger derimot, er en av de største mulighetene i markedet akkurat nå.

Avslutningsvis oppfordret Kristin Vetleseter til samarbeid.

– Skift er en ordning der flere aktører fra flere næringer kan samarbeide. Når det kommer til klimatilpasning er det avgjørende å slå kreftene sammen. Selv om vi når 2-gradersmålet vil det gi oss store utfordringer, så det er mye penger å spare på skadeforebygging.