Fortelling fra Terje Osmundsen, CEO i Empower New Energy

Året er 2034. Den kreftsyke 81 år gamle, Vladimir Putin, er blitt presset av sine egne til å trekke seg som President i Russland. Folket hadde fått nok av krigen som har tatt livet av mer enn 2 millioner av sønner, fedre og ektemenn. Den russiske økonomien er i dyp krise. Troika-en som nå styrer i Kreml forhandler med Ukraina og EU om en avtale om fredelig sameksistens i Eurasia.

Etter at USA trakk seg tilbake under President Trumps andre presidentperiode,
valgte både Island, Norge og Sveits å bli medlem av EU. Den militære og økonomiske støtten til Ukraina ble en stor økonomisk byrde for EU-landene, men når krigen var over kom gevinstene tydeligere frem. Norge og en rekke EU-land kunne høste av sine investeringer i den raskt voksende ukrainske økonomien. De massive investeringene i moderne forsvarsteknologi resulterte i en bølge av innovasjoner i europeisk næringsliv, inklusive desentralisert energiproduksjon og lagring.

Erfaringen fra Ukraina ga EU selvtillit og mandat til å gå kraftigere til verks i kampen mot de to andre eksistensielle sikkerhetsutfordringer for Europa; klimakrisen og migrasjonskrisen. Klimakrisen rammet Europa på mange måter. Antallet døde i Europa som følge av hetebølger, anslått til 2300 i Juni/Juli 2025, steg til over 20 000 årlig i 2032 og 2033.

Lenge forsøkte EU å håndtere migrasjonskrisen ved å betale Tyrkia, Egypt, Libya, Tunis og Marokko for å sette opp store flyktningesentre, også kalt interneringsleire. Men utover på 2030 tallet var systemet i ferd med å bryte sammen. Kombinasjonen av tørke på landsbygda og manglende jobbmuligheter i byene medvirket til at millioner av unge afrikanere forsøkte å komme seg til Europa. Til tross for at antall drukninger i Middelhavet steg dramatisk, klarte over en million å komme seg til Europa tidlig på 2030 tallet. I 2033 ga den internasjonale folkerettsdomstolen mennesker bosatt i områder rammet av flere år med minst 20 dager årlig med temperaturer over 40 °C rettigheter som «klimaflyktning» under FNs Flyktningekonvensjon.

Det er kombinasjonen av migrasjons- og klimakrise som til slutt får Norge og EU landene til å samle seg om et nytt stort prosjekt. I 2034 signerer EU og den Afrikanske Unionen pakten som utløser en bølge av norske og europeiske investeringer i Afrika. For å unnslippe straffesøksmål blir olje-og gasselskaper som Equinor pålagt å investere 10 % av sitt overskudd i grønn energiproduksjon og lagring i utviklingsland i Afrika og Asia. Bedriftene i det europeiske kvotehandelssystemet får krav om nullutslipp, men får samtidig muligheten til å møte 10 % av kravet ved å investere i tiltak som dokumentert kutter utslipp i Afrika. Europeiske investeringsfond som det norske Oljefondet blir enige med EU og AU om å øke sine investeringer i afrikanske selskaper og verdipapirer.

Når den europeiske bølgen av bærekraftige investeringer tar på midten av 2030-tallet, er Norge allerede godt posisjonert til å spille en nøkkelområde på mange områder. Innen storskala fornybar energi er Scatec en ledende aktør, i mindre segmenter spiller selkskaper Empower New Energy og Differ en fremtredende rolle. Motivert av det nye rammeverket, bidrar nå også selskaper som Statkraft, Fred Olsen Renewables og Pixii til Afrika’s fornybare energivekst. Industriselskaper som Norsk Hydro og Elkem investerer i afrikanske metallprodusenter, og overfører teknologi og kompetanse som gjør disse virksomhetene like karbon- og energieffektive som de norske. Kina massive investeringer i produksjon av el-biler i Afrika, åpner et attraktivt marked for norske og nordiske bedrifter som Zaptec, Recharge og andre med kompetanse og erfaring fra den nordiske elbil-suksessen.

Ett område det Norge får en særlig rolle gjelder samarbeid om elektrifisering av den omfattende ferjedriften på og mellom Afrika’s utallige sjøer, elver og øyer. Med støtte i klimafinansiering fra norske myndigheter, har en rekke ledende norske bedrifter på området som Norled, Trollhatten, Brødrene Aaa, Oma Baatbyggeri inngått kontrakter for levering og drift av elektriske ferjer i Afrika sør for Sahara.

Den norske og europeiske Afrika-bølgen avskaffer ikke fattigdom og uønskede klimautslipp, men utover på 2030-tallet blir det stadig tydeligere at partnerskapet gir resultater. I motsetning til 2020-tallet opplever de fleste land i Afrika nå en vekst i disponibel inntekt per innbygger på mer enn en 1 prosent årlig. Afrika’s andel av verdens totale investeringer i fornybar energi har steget fra bare 2 prosent i 2024 til over 15 prosent fra midten av 2030-tallet. For både Europa og Afrika er grønn vekst blitt ensbetydende med reduserte handelsunderskudd, mange flere arbeidsplasser og flere levedyktige lokalsamfunn.

August 2025, Terje Osmundsen, CEO i Empower New Energy