Camilla S. Gramstad: Et samfunn bort fra bruk- og kast

Min visjon for 2050: Et samfunn bort fra bruk- og kast

I 2050 fungerer økonomien vår på samme måte som naturen: ingenting blir til avfall, alt går inn i nye kretsløp. Rundt 2020 innså vi at råvarer og ressurser ikke finnes i uendelige mengder på denne lille planeten – og vi begynte den store overgangen fra en lineær økonomi til et sirkulært system.

EU satte rammer som gjorde Europa mer uavhengig av sårbare verdikjeder i andre land. Det styrket robustheten, konkurransekraften og selvforsyningen. I Norge ga Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi fart til en omstilling som allerede var i gang. Med felles mål om betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling – på tvers av forbrukere, næringsliv og offentlig sektor – skapte vi en mobilisering som favnet hele samfunnet.

Sammen løste vi ikke bare utfordringer. Vi skapte noe bedre: en fremtid der vi lever gode liv innenfor jordas tålegrenser. En fremtid der vi har innsett at ressursene våre er begrensede – og derfor tar vare på dem alle.

En hverdag der sirkularitet er standarden

I 2050 er ikke sirkulære valg noe vi må anstrenge oss for. Det er standarden. Det er hverdagen. Det er den enkleste, rimeligste og mest attraktive løsningen. Alt annet virker unødvendig tungvint.

Når noe går i stykker, reparerer vi det, fordi det er et like smart valg som å kjøpe noe nytt. Deling, leie og leasing er sømløst integrert i livene våre. I industrien deles arealer, materialer og energi.

Produkter er designet for å vare, repareres, oppgraderes eller tas fra hverandre og bli til noe nytt. Avfall? Det ordet har mistet sin betydning.

Nye måter å eie, bruke og leve på

I 2050 handler eierskap om tilgang til funksjon – ikke om å fylle skapene. Det er like vanlig å abonnere på klær, verktøy og møbler som på strøm og mobil. Nabolagene våre er fulle av reparatører, gjenvinnere og skapere som gir ting nytt liv igjen og igjen. Lokale virksomheter blomstrer rundt løsninger som varer lenge, kan deles og ombrukes.

Avfallsbransjen leverer resirkulerte råvarer som går rett inn i nye produkter – og slik vi lenge har hatt det med aluminium, der 75 % av alt som noen gang er produsert fortsatt er i omløp, gjelder dette nå for alle materialer.

Denne omstillingen har samtidig løst klimakrisen og stanset tapet av naturmangfold. Og vi kjenner forskjellen. Vi bruker mindre tid på å kjøpe nytt – og mer tid på det som betyr noe. Vi er mindre stresset. Vi har bedre økonomi. Og vi bor i byer og lokalsamfunn som har blitt grønnere, roligere og mer mangfoldige.

Når jeg trenger noe – en drill, en kjole eller en bæresele – finnes det alltid en tjeneste i nærheten som gir meg tilgang på minutter. Ingen unødvendige kjøp. Ingen unødvendig ressursbruk. Behovene mine blir dekket, bare med en annen logikk enn bruk-og kast.

Og i alle deler av samfunnet og økonomien har folk trygge og gode jobber og kompetansen som kreves for å få til den sirkulær logikken.

Denne fremtiden kommer ikke av seg selv – vi skaper den sammen

For å nå målene i Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi trenger vi at offentlige virksomheter viser vei gjennom rammebetingelser, innkjøp og forvaltning som gjør det sirkulære til normalen. Vi trenger at næringslivet bruker innovasjon, teknologi og kreativitet til å skape nye og lønnsomme markeder, tjenester og forretningsmodeller basert på sirkulære prinsipper. Og vi trenger at innbyggere tør å slippe gamle vaner med å kjøpe nytt og kaste ofte.

Vi står midt i en av vår tids største samfunnsomstillinger. Men dette handler ikke om mindre. Det handler om mer:

Mer trygghet. Mer livskvalitet. Mer robuste fellesskap. Og ressurser som varer.

Camilla Skjelsbæk Gramstad, Leder Innsatsgruppen for Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, mars 2026