En skog bidrar til å fange og binde karbon, og etablering av en 100-meterskog vil være et langsiktig prosjekt som imøtekommer klimautfordringene og tilrettelegger for økt naturmangfold.
Økologi og egenskaper
- En 100-meterskog bygger på prinisipper for naturrestaurering, og kan gi et svært verdiullt supplement til områdets naturmangfold
- Utviklingen tar utgangspunkt i nærliggende naturområder, og skaper en klimapositiv liten skog med flersjiktet vegetasjon (trær, busker og stauder)
- En 100-metersskog kan gi et svært verdifullt bidrag til nærmiljøet, i form av rekreasjon, naturopplevelser, samt lek og læring
Suksesskriterier
- Utvikle artsrike vegetasjonssamfunn bestående av stauder, busker og trær
- Trær plantes tett i begynnelsen, og tynnes etter hvert ut for å sikre god utvikling
- I skogbunnen etableres en stor mengde bunndekkede stauder for å gi mindre skjøtsel og kontroll på ugras og invasive arter
Arter for 100-meterskogen
Eik (tresjikt)
Hegg (tresjikt)
Ask (tresjikt)
Selje (tresjikt)
Osp (tresjikt)
Alm (tresjikt)
Lønn (tresjikt)
Svartor (tresjikt)
Lind (tresjikt)
Hassel (busksjikt)
Krossved (busksjikt)
Leddved (busksjikt)
Alperips (busksjikt)
Lerkespore (bunnflora)
Gullstjerne (bunnflora)
Hvitveis (bunnflora)
Fremgangsmåte for hundremeterskogen
- Forutsetninger
Uforming og planlegging av anlegg på skje i samarbeid med økolog og landskapsarkitekt, og at man velger ut vegetasjon som er egnet på tomten. - Etablering
Jordbearbeiding: Sikre godt jordliv, skaffe jord fra eksisterende skog som blandes inn i skogbunnen.
Plantevalg: Anskaffe plantemateriale som allerede finnes i nærliggende naturområder.
Planting: Trær plantes tett, og i skogbunnen plantes det tett med stauder for å få rask tildekning av åpen jord for å hindre etablering av uønskede arter.
- Skjøtsel
Oppfølging av vegetasjon i etableringsperioden, fokus på vanning og gjødsling.
Tynning av plantede trær, utvelgelse av trær for videre vekst.
Luke ut fremmede og uønskede invasive arter.