Felles klimarammeverk for rådgivende ingeniører

Postet tirsdag 3. jan. 2023

Asplan Viak, DNV, Multiconsult, Norconsult, Rambøll og Sweco har sammen identifisert hvordan klimagassutslipp bør måles på tvers av rådgiverbransjen i Norge, spesielt knyttet til indirekte utslipp. Arbeidet har resultert i en felles forståelse gjennom «best practice» eksempler.

De fleste bedrifter, både rådgivende ingeniører og andre selskap, følger i dag veilederne til Greenhouse Gas (GHG) Protocol Initiative for å rapportere klimagassutslipp. GHG-protokollen i seg selv er god. Protokollens hovedkonsept er å dele utslippene i ulike «scopes» avhengig av hvor i verdikjeden de skjer. Utfordringen er at protokollen er både omfattende, generell og gir rom for tilpasning. Rådgiverselskapene mener resultatet er at rapportering av klimagassutslipp fra ulike selskap ikke er sammenlignbare og at enkelte bruker tid på å rapportere utslipp som ikke er relevante.

Sentrale spørsmål i arbeidet med hvordan rådgiverbransjen skal måle klimagassutslipp har dermed vært å beslutte hvilke kategorier som bør inkluderes i Scope 3-utslippene, hvordan data samles inn og hvilke utslippsfaktorer som bør benyttes? I dag kan for eksempel selskapene selv velge om de vil bruke markeds- eller lokasjonsbasert utslippsfaktor for strøm. Blant de vanligste utslippsfaktorene basert på det internasjonale energibyrået (IEA) sine prognoser er den europeiske utslippsfaktoren omtrent 10 ganger så høy som den norske. Det er klart det gir stort utslag i regnskapet om bedriften velger den ene eller andre utslippsfaktoren, selv om de reelle utslippene faktisk er identiske. Slike utslagsgivende problemstillinger er rammeverket nødt til å ta stilling til.

Ved å svare ut disse spørsmålene vil klimagassregnskapene bli mer sammenlignbare, – men på grunn av ulike rapporteringsordninger, selskapsstrukturer og tilgjengelig datagrunnlag har det ikke vært mulig å etablere identisk målemetode. Med andre ord er det ikke mulig å si hvilken rådgivningstime som har lavest klimagassutslipp basert på klimagassregnskapene, selv om alle følger GHG-protokollen. Foreløpig er klimagassregnskapene først og fremst et viktig verktøy for forbedring i det enkelte selskap.

Indirekte utslipp størst hos rådgivende ingeniørselskaper

Indirekte utslipp som ikke er fra energiforbruket (Scope 3), men fra for eksempel flyreiser, innkjøp og avfall er ikke obligatorisk å inkludere i rapporteringen. For rådgivende ingeniørselskaper er de indirekte utslippene fra daglig drift høyere enn de direkte utslippene.

Hva bedriften selv velger å inkludere i rapporteringen er dermed viktig for hva sluttresultatet blir. Selskapene som er flinkest i klassen vil inkludere flere utslippsposter og få et høyere utslipp, som igjen vil framstå som et dårligere resultat. For Skiftmedlemmer er rapportering av minst 67 % av Scope 3-utslippene obligatorisk.

Selskapene mener at det aller viktigste er å kutte utslipp, samtidig som det er avgjørende at bedrifter vet hvor i verdikjeden de største utslippene ligger. Med EUs taksonomi og ESG-rapportering vil klimaprestasjon være noe selskaper i økende grad blir målt og vurdert etter.


Alle må starte et sted

Det er vanskelig å gjøre effektive tiltak så lenge bedriften ikke vet hvor de største utslippene skjer. Å få oversikt over eget fotavtrykk kan være avgjørende for å unngå å bruke store summer på tiltak som i realiteten ikke kutter utslipp, eller i verste fall gir økte utslipp fra andre deler av verdikjeden. For Sweco var resultatene fra sine første klimaregnskap helt premissgivende da de besluttet å slutte å fly til fagtur. Det samme var det før Rambøll da de laget en strategi for nye kontorer som skal ha reduserte arealer og nærhet til knutepunkt. For DNV har eksempelvis det at Microsoft leverer utslippstall direkte for skylagringstjenestene vært viktig for valg av tjenesteleverandør.

Uavhengig av rammeverk eller ikke, oppfordres alle til å starte med å feie for egen dør. Begynn med overordnede vesentlighetsanalyser for å avdekke hvor de største utslipp ligger og iverksett tiltak her først. Deretter kan rapporteringen forbedres i takt med utslippskuttene.

Beste praksis for rådgivende ingeniører

Gjennom samarbeidet har gruppen identifisert hvilke områder det er viktig å sette søkelys på og dette har resultert i «best practice» eksempler for rådgivende ingeniører. Selv om det her presenteres hvordan en bedrift rapporterer for hver kategori, er det nå mange av oss som rapporterer på samme måte:


Kategori 1/2/4 – Innkjøp: Asplan Viak

Gjennom å kombinere finansielle tall fra økonomi og utslippsfaktorer fra kryssløpsanalyser (EEIO), Får vi en enkel og tilnærming for å få omgjort utgifter til utslipp. Dette forutsetter at en har tilgang til den typen utslippsfaktorer. Det er derfor viktig å identifisere hvor skoen trykker, samt hvor det er mulig å gjøre en forskjell, for deretter å gå over på LCA-tall og fysiske tall for beregning.


Kategori 3 – Energi: Norconsult

Norconsult rapporterer på utslipp knyttet til forbruk av drivstoff som ikke er rapportert i scope 1. Her beregnes indirekte utslipp, som er knyttet til produksjonen av drivstoff som brukes i tjenestereiser i både eide og leasede firmabiler. Norconsult bruker en well to tank-faktor som beregner indirekte utslipp fra bensin og diesel. Flere av våre medarbeidere bruker egen bil til tjenestereiser, og derfor har vi også beregnet utslipp knyttet til utbetalt kilometergodtgjørelse. Tallene hentes inn fra vår økonomiavdeling og legger grunnlaget for virksomhetens beregninger.


Kategori 5 – Avfall: Multiconsult

Multiconsult samler inn data på avfall fra alle kontorer som er med i MIljøfyrtårn-ordningen. For resterende kontorer, benyttes rapportert avfallsmengder. Dersom avfallsmengder ikke er kjent, benyttes det norm tall for avfallsmengder per kvadratmeter kontorareal, og en beregning gjøres basert på dette.


Kategori 6 – Reiser: Rambøll

Rambøll beregner utslipp fra flyreiser ved hjelp av total distanse multiplisert med utslippsfaktor for riktig klassereise. For biler benyttes rapportert distanse som deretter multipliseres med tilhørende utslippsfaktor. Utslippsfaktorene for både fly og bil er hentet fra utslippsdatabasen DEFRA.

Utslipp fra kollektivreiser, dvs. buss, trikk, ferger, taxi eller tog beregnes ut ifra reiseregninger. Kryssløpsanalysemodeller legges til grunn for utslippstallene og hentes også fra DEFRA. Disse ganges opp med økonomiske tall for hver transportmåte.


Kategori 7 – Ansattes pendlerreiser: Sweco

En reisevaneundersøkelse (RVU) sendes ut til alle ansatte i Sweco og danner grunnlag for klimagassutslipp fra pendling. Dette gir informasjon om hvor langt ansatte reiser og hvilke transportmidler som benyttes. Undersøkelsen skiller mellom reisevaner på vinter- og sommerhalvåret og gir også en oversikt på hvordan reisevanene varierer mellom de store byene og i mindre tettsteder. Resultatene fordeles på kontornivå og skaleres basert på antall respondenter og antall ansatte for de respektive kontorene, med utslippsfaktorer per transportmiddel (kilde: http://transport.vestforsk.no/). I 2020 ble det lagt til et spørsmål om hjemmekontor for å hensynta hvordan dette påvirket reisevanene til ansatte, hvilket også bekreftet at klimagassutslipp fra pendling sank drastisk under pandemien.


Kategori 8 – Leide lokaler: DNV

DNV rapporterer på utslipp fra eiendommene vi leier til kontorbygg og laboratorier. I beregningen tar vi med utslipp knyttet til byggeprosessen og materialene i byggene vi leier. Vi bruker livsløpsbaserte utslippsfaktorer knyttet til leien vi betaler.