Økt CO2-avgift fremmer norsk konkurransekraft

Postet mandag 11. jan. 2021

Skift har siden et møte med statsminister Erna Solberg i 2019 foreslått overfor regjeringen å øke CO2-avgiften.

I klimameldingen som ble lagt frem fredag, ble det blant annet klart at CO2-avgiften skal økes fra 590 til 2000 kroner. – Et viktig steg i riktig retning, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland.


Medlemsbedriftene i Skift har siden et møte med statsminister Erna Solberg i 2019 vært samlet om at prisen på å forurense må opp. 

– Det er viktig for oss som en næringslivsorganisasjon og ikke bare be om subsidiering og støtte, men også være tydelig på at det må koste å velge utdaterte fossile løsninger fremfor fremtidsrettede løsninger med mindre eller til og med null utslipp. 

Haugland mener, i likhet med Marius Holm i Skifts fagpartner Miljøstiftelsen Zero, at målene i utslippsbudsjettene bør ligge på 55 prosent. Skift lanserte i 2020 en egen utslippsmonitor som viser hvilke mål, tiltak og virkemidler som må til for å nå målene i alle sektorene i næringslivet.

– EU har allerede vedtatt et mål på 55 prosent kutt. Det er ambisiøst, men Norge kan ikke ta sikte på å gjøre det noe dårligere. Det handler ikke bare om våre forpliktelser til å bidra i kampen mot katastrofale klimaendringer, men å fremme norsk konkurransekraft. 

Trenger både umiddelbare kutt og fremtidige nullutslippsløsninger. 

En økt CO2-avgift vil, gitt at avgiftstrykket på annen forurensende aktivitet ikke lettes tilsvarende, gi en god effekt på umiddelbare utslipp, og hjelpe Norge med å innfri våre klimamål. Samtidig er det ikke bare kutt som er viktig, men utvikling av helt nye løsninger, ifølge Haugland. 

– Vi må i tillegg til å tenke på utslippene vi kan kutte i morgen, tenke på hva vi kan gjøre i morgen for å ha en løsning med null utslipp i 2050. Her er strenge klima- og miljøkrav i anbud et viktig virkemiddel, som vi i Skift lenge har tatt til orde for, for eksempel i statlige byggeprosjekter. 

Skiftmedlemmet Sweco ga fredag uttrykk for at de var skuffet over at byggsektoren i stor grad var fraværende i klimameldingen.

Strenge krav i bygg og annen infrastruktur, vil gi incentiver til å utvikle og ta i bruk løsninger som gir norsk næringsliv et forsprang i konkurransen med andre bedrifter. 

– Klimameldingen tar også hensyn til dette, men vi skulle gjerne sett at den var enda mer ambisiøs, spesielt med tanke på skipsfart. Her kan Norge bli et foregangsland dersom vi tør å satse nå. 

Et annet område der strengere krav kan gi god uttelling, er klimarapportering for norske selskaper. Som Skiftmedlemmet Finans Norge poengterte etter at klimameldingen ble lansert, vil kravet til og kvaliteten på næringslivets rapportering om bærekraft være av stor betydning.

Skift skjerpet i høst klimarapporteringskravene til sine medlemmer, med et ønske om å gå i front på dette. 

Støtte er nødvendig

Norge har tapt store markedsandeler av global handel de siste 20 årene. Handelsunderskuddet uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019.

– Selv om Skift foretrekker å snakke om krav og avgifter, kommer man ikke utenom at både innovasjonsprosjekter og mer modne oppstartsbedrifter med skaleringsvansker trenger støtte fra felleskapet. Vi må klare å eksportere nye løsninger i en tid der olje- og gassmarkedet blir stadig mindre.

Både Danmark og Sverige er bedre stilt enn Norge på denne fronten, og satser mer penger på å støtte eksportrettede bedrifter med grønne satsningsområder. 

– Her er eksempelvis ENOVA og Klimasats viktig. Vi skulle gjerne sett at sistnevnte ble videreført lengre enn det som er planen nå.

 
Næringslivet må selv ta grep


Gode rammer fra staten er likevel bare en del av bildet, sier Haugland. Mange tiltak kan iverksettes uten nye politiske virkemidler. 

– Skift skal være en "gjøretank", og det innebærer også at vi må gå foran for å vise muligheter.

Skift har gjennom 2020 engasjert hundrevis av bedrifter innenlands og utenlands i kampen mot grønnvasking gjennom kampanjen kalt grønnvaskingsplakaten. Den inneholder ti prinsipper for å unngå villedende markedsføring rundt bærekraftstiltak, og holder til på grønnvasking.no

– Grønnvasking er et komplisert tema hvor det likevel er relativt lett for både store og små bedrifter å gjøre en innsats for endring, sier Haugland. 

Det er heller ikke bare regjeringen og det offentlige som må legge til rette for grønne funksjonskrav i innkjøp.

– Næringslivet burde også kunne samle seg rundt prinsipper for å få til dette i sine egne innkjøp. Det er snakk om milliarder av kroner som hvert år kunne sørget for å dra markedet i en grønnere retning. 

Resultatet er igjen ti prinsipper på grønneinnkjøp.no, som ble lansert rett før jul. Her oppfordres bedrifter til å signere, for å signalisere overfor kunder, ansatte og samarbeidspartnere at de skal gjøre sitt ytterste for å ta prinsippene inn i sin innkjøpsstrategi.