Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Norge kan bane vei for en lønnsom, global plastavtale

Postet mandag 26. okt. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide gjestet Skift og WWFs webinar om potensialet for en global plastavtale 26. oktober. Foto: Guro Beitohaugen, BCG

– Dette trenger ikke bare å være en utgiftspost. Man kan snu på det, og skape fordeler for næringslivet, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide på Skift og WWFs webinar om næringslivsoppropet for en global plastavtale.

Se webinaret her!

Generalsekretær i WWF Verdens Naturfond, Karoline Andaur, og administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, hadde åpnet arrangementet med å gi en ettertrykkelig oppfordring til norske næringslivsaktører om å signere oppropet på www.plasticpollutiontreaty.org. Et initiativ som peker på behovet for en global avtale for å forhindre plastforsøpling. 

14. oktober lanserte WWF en rapport med BCG og Ellen MacArthur Foundation, kalt The Business Case for a UN Treaty on Plastic Pollution. Den slo fast at en slik avtale ikke bare er strengt nødvendig for å få bukt med de enorme utfordringene knyttet til plast, men at det også kan være lønnsomt for næringslivet.  

Eirik Lindebjerg i WWF Verdens Naturfond har ledet den internasjonale innsatsen i WWF rundt kampanjen for en global plastavtale. Han mener at engasjement fra næringslivet kan være med å tippe verden i favør av mer omfattende tiltak. 

– Vi har savnet den positive næringslivsstemmen i dette. Vi tror det er en misoppfatning at miljøorganisasjonene er for flere strenge klima- og miljøtiltak, mens næringslivet er imot. Jeg tror det at næringslivet nå kommer på banen, er helt avgjørende, sa Lindebjerg, som er optimistisk til at en avtale kan dras i land snart.  

Flere store internasjonale selskaper som Coca Cola, med store mengder plast i sin verdikjede, har støttet opp om denne kampanjen. Her i Norge har også DNV GL og Tomra signert. 

– Det er ikke tilstrekkelig med handling sammenlignet med størrelsen på dette problemet. En av de store driverne som kan korrigere på dette, er en FN-traktat, forklarte Anders Porsborg-Smith i BCG, som presenterte rapporten.

– Frivillige initiativer har ikke muligheter til å oppskalere i stor nok grad, vi er nødt til å sikre at vi får et rammeverk som gjør at vi kan håndtere dette på et globalt nivå, sa han. 

En stor havnasjon 
– En slik avtale vil være utrolig konkret sammenlignet med andre miljøavtaler. Hvalen som strandet på Sotra i 2017 med 30 plastposter i magen ble et vendepunkt for Norge, og veldig mange andre land har hatt lignende hendelser som har satt søkelyset på plastproblemet, sa Ine Eriksen Søreide etter å ha understreket hvor akutt plastproblemet faktisk er. 

Søreide forklarte hvordan arbeidet mot plast i havet har blitt en integrert del av Norges profil internasjonalt. 

– Vi ønsker å gå foran for en internasjonal og bindende avtale, og vi begynner å komme til et punkt hvor flere land deler det standpunktet. I disse tider, hvor internasjonalt samarbeid er under press, er det et veldig godt tegn at flere og flere tilslutter seg dette, sa hun. 

Hun tror det vil være en tydelig forventning blant velgere i landene som stiller seg bak avtalen. Plastproblemet er så synlig og akutt for så mange at man ikke kan ignorere det. Mangelen på negative konsekvenser for brudd på internasjonale avtaler, fordrer likevel at det er god oppfølging mellom land, mener Søreide. 

– Få miljøavtaler har sanksjoner knyttet til seg. Derfor er det viktig å knytte tette partnerskap til de landene som vi skal samarbeide med. Det ligger store forretningsmuligheter her: Det er et stort ønske fra land om å få bukt med sitt plastproblem, og mange trenger hjelp til å få på plass et avfallshåndteringsystem. 

Her kan Norge spille en viktig rolle, mener Søreide. 

– Norge er en liten nasjon, men vi er en stor havnasjon. Det er veldig mange som er interessert i å lære av våre erfaringer. Vi kan presentere en del praktiske løsninger som andre land ikke har, eller ikke ser.

Verdensmestere i pant 

Geir Sæther, Senior Vice President for sirkulærøkonomi hos TOMRA, jobber tett på plasten, og har sett hvordan markedet har utviklet seg. Han synes at hvilke selskapet som har stilt seg bak oppropet er symptomatisk for hvilken retning markedet beveger seg i. 

– Oppropet er signert av noen av verdens største selskaper i verdikjeden for plast. De representerer millioner av arbeidsplasser, og er på mange måter plastverstingene i dag. Samtidig lever de med en risiko for at deres produksjonsmetoder plutselig ikke er stuerene lenger.

Ved å stå sammen om tiltak, så kan disse selskapene redusere investeringsrisikoen i nye teknologier, som igjen kan gjøre dem mindre sårbare for en slik endring, mener Sæther.

– Samtidig er dette er store virksomheter, med store budsjetter til lobbyarbeid, og denne lobbyinnsatsen kan bane vei for en internasjonal plastavtale hvis dette er det de ønsker.

Per Hynne, kommunikasjonsdirektør i Coca Cola European Partners Norge, mener det er viktig at disse virksomhetene selv tar ansvar. Både gjennom å gjøre egne tiltak, men også gjennom å jobbe for bredt samarbeid.

– Vi har et kjempeavtrykk, og et kjempeansvar for å være med å håndtere dette problemet. Det har vi selvfølgelig forstått, og derfor har vi jobbet dette lenge. Det er mye som har skjedd, men uten at vi får samlet innsatsen til myndigheter og bedrifter, så kommer vi ikke i mål, sa han. 

For Hynne er også kompetansen Norge besitter på et velfungerende pantesystem noe som bør eksporteres.

 – Kompetansen vi har i Norge på resirkulering av flasker er etterspurt. Vi må ikke bare få på plass avtalen - vi må også sørge for at den følges opp.

Slutt på grønnvask

Lin Hammer, Sustainability and Traning Manager i DNV GL, er også opptatt av at en avtale må bane vei for standardiserte systemer. 

– Vi trenger løsninger for å spore plasten, og for å se hva slags miljøpåvirkning den har. Dagens markedsinsentiver legger ikke til rette for dette, sa hun. 

DNV GL jobber internasjonalt med både sertifisering og verifisering gjennom en rekke internasjonale standarder. Fra en seer ble det underveis stilt et spørsmål om hvorvidt slik verifisering kan føre til grønnvasking. 

– Vi er i gang, og vi har blant annet laget en standard for sporbar plastikk. Men det trengs gode, målbare krav for å unngå grønnvasking. Denne rapporten sier at det kun er syv prosent av verdens plast-policier som måles av en uavhengig andrepart, og det er veldig lite, sa Hammer, og slo fast at DNV GL har en rolle å spille for at denne andelen skal komme nærmer 100 prosent.

Geir Sæther mener problemet er høyst relevant, men at vi nærmer oss et vendepunkt.

– Vi har sett masse grønnvasking i mange år, men jeg vet ikke om selskaper tør å grønnvaske lenger. Bevistheten blant oss som konsumenter er blitt så høy. Så jeg tror appetitten på grønnvasking er blitt mindre, og med de standardene som Lin nevner, håper og tror jeg dette blir mindre relevant fremover.  

Utenriksministeren mener også at vi er på vei i riktig retning. 

– Det er ganske få bedrifter som tør å tenke på grønnvasking. Det er til dels fordi myndighetene har skjerpet til regelverket, men også fordi det er forretningsmessig smart å gjøre det som er miljømessig riktig, fremfor å grønnvaske, og det er et stort skifte. Det peker rapporten på på en god måte, at avtaler som dette kan gi den forutsigbarheten som næringslivet etterspør, sa Ine Eriksen Søreide.   

Skift har sammen med WWF, Zero og Fremtiden i våre hender, startet kampanjen grønnvaskingsplakaten på gronnvasking.no, som over 200 norske bedrifter har stilt seg bak så langt. 

Signer oppropet! 

Avslutningsvis i arrangementet, ba administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, som hadde moderert samtalen, Eirik Lindebjerg i WWF om å komme med en tydelig oppfordring til alle bedriftene som hadde koblet seg på for å se seminaret. 

– Hvis den gjengen som ser på i dag griper tak i dette, og bruker sine ressurser og sitt nettverk, så kan vi få til mye. Da kan vi forandre verden.

– Å få på plass en global avtale er ikke lett, det er en kjempeutfordring, men det kan skape store delte verdier for naturen og næringslivet. Gå inn på www.plasticpollutiontreaty.org, les gjennom, signer oppropet og ta med deg punktene ut i arbeidet ditt, avsluttet han.