Skift og nordiske partnere ber statslederne i EU innføre årlig karbonbudsjettering

– Henstillingen er en støtte til at EU setter opp et budsjett for klimagasser og bruker dette som et verktøy for å rette søkelyset mot nødvendige utslippsreduksjoner. Ikke bare i 2030, men år for år fremover, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland.

Del:

Skift - Næringslivets klimaledere har sammen med svenske Hagainitiativet og Climate Leadership Coalition (CLC), sendt et brev til statslederne i EU der vi ber om at det innføres et europeisk budsjetteringsverktøy for karbondioksid. Til sammen representerer organisasjonene 97 store og mellomstore bedrifter og organisasjoner.

– Henstillingen er en støtte til at EU setter opp et budsjett for klimagasser og bruker dette som et verktøy for å rette søkelyset mot nødvendige utslippsreduksjoner. Ikke bare i 2030, men år for år fremover. Dette korresponderer godt med hensikten bak vår egen utslippsmonitor for grønn konkurransekraft, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland.

Brevet, som kan leses i sin helhet her, er også blitt oversendt til statsminister Erna Solbergs kontor og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Skal vi klare å nå EUs ambisjoner om minst 55 prosent kutt innen 2030, trengs det i følge EU-kommissjonens tall, 350 milliarder euro ekstra i årlige grønne investeringer, sammenlignet med det som ble investert mellom 2010 og 2019.

– Store deler av disse midlene er nødt til å komme fra privat sektor, og langsiktige spilleregler og håndfaste styringsmekanismer er helt avgjørende for å skape et robust marked i tråd med de ambisiøse klimamålene, sier Haugland.

Haugland har lenge tatt til orde for at Norge bør fortsette å samarbeide tett med EU i tiden fremover.

– EU har vist at de har høye ambisjoner, og en evne til å lede oss gjennom et tiår med radikale endringer i måten vi driver virksomheter på. Det er viktig for vår konkurransekraft at også norsk næringsliv for ta del i denne utviklingen, slik at vi er med å utvikle de varene og tjeneste som nullutslippsamfunnet vil trenge.

Brevet slår fast at det utover klimamålene trengs en strammere handel av utslippskvoter, men også et klimagassbudsjett for ikke-kvotepliktige sektor, som sender et tydelig signal om at prisen på å forurense må opp.