Torsdag møtte arkitekten bak EUs «Green Deal», Frans Timmermans, konsernsjefene i Skift. Hans budskap var tydelig: Omstillingen i EU er i ferd med å ta av. Norge bør satse på hydrogen og CCS.
– Gruppen du nå har foran deg, er veldig klar over behovet for en rask omstilling, åpnet Espen Barth Eide, som modererte møtet. Under Stoltenbergregjeringens tid, jobbet han tett med Frans Timmermans, som da var utenriksminister i Nederland.
– Som politiker, så føler jeg mange ganger at næringslivet er mer frempå enn oss når det kommer til klimahandling. Mange ganger handler det mer om hvordan vi kan hjelpe bedriftene og oppnå sine egne klimaambisjoner, snarere enn at vi må presse på for endring, fortsatte han, før han ga ordet over til Timmermans, som ga forsamlingen en statusoppdatering på arbeidet med EUs Green Deal.
Vil skape jobber raskt
EU har de siste månedene gitt tydelige signaler om at redningspakkene som skal hjelpe europeisk næringsliv på beina igjen etter pandemien, også må bidra til rask grønn omstilling for å forhindre at bedrifter går uforberedt inn i klimakrisen. Selv om disse målene kan fremstå som langsiktige, var Timmermans tydelig på at det også vil lønne seg på kort sikt.
– EUs «Green Deal» vil kunne skape jobber raskt. Renovering av bygg er et godt eksempel på hvordan vi kan få til rask endring gjennom hele verdikjeden til en bransje.
Timmermans forklarte videre hvordan innovasjon, bedre bygg og et mer levende byrom ville skape positive ringvirkninger som folk vil se raskt.
– Transport er et annet eksempel på en annen sektor med et enormt investeringspotensiale, for eksempel i ladestasjoner rundt omkring i Europa.
Norge bør satse på hydrogen og CCS
Tankesmien Agenda og opposisjonspartiene AP, SV, SP og MDG lanserte tirsdag denne uken sin plan for grønn vekst i Norge - en plan som lener seg tungt på potensialet til hydrogen som en moderne og utslippsfri energibærer. Ryktene rundt EUs hydrogenstrategi, som skal lanseres 8. Juli, ser ut til å bekrefte at dette blir et marked med stort potensiale. Under møtet ga Timmermans uttrykk for at tiden er inne for å satse stort.
– Ren hydrogen er en energikilde for fremtiden, og det er forventet at dette markedet vil utvide seg svært raskt. Norge burde se på dette som en veldig lovende mulighet, slo han fast.
– Det samme gjelder karbonfangst, hvor Norge allerede har lang erfaring, la han til, og refererte til potensialet for å bruke spalting av naturgass til å lage såkalt blått hydrogen i en overgangsfase før grønt hydrogen, fremstilt av elektrolyse av vann med fornybar energi, kan dekke behovet på lang sikt.
Christian Rynning-Tønnesen, som er konsernsjef i Europas største produsent av fornybar energi, Statkraft, støttet opp under oppfordringene fra Timmermans.
– EUs Green Deal vil resultere i at Europa både får det mest bærekraftige energisystemet i verden og også blir det kontinentet som på sikt får de laveste energikostnadene, sa han til forsamlingen.
Han påpekte også at et fornybart energisystem som inkluderer hydrogen vil gjøre EU mer selvforsynt og robust i møte med fremtidige sjokk i økonomien. Han hadde en klar oppfordrdring til Timmermans om å jobbe for å skape økte etterspørsel.
– EU er en aktør som virkelig kan utgjøre en forskjell når det kommer til å skape en etterspørsel og et marked for fornybar energi, inkludert hydrogen og ammoniakk. Vi har teknologien og den kan utvikles videre, så den største utfordringen er å ha et marked tilgjengelig, sa Rynning-Tønnesen.
Perspektiver fra EUs «grønne hovedstad»
Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, deltok også på møtet. I 2019 ble Oslo tildelt rollen som Europas miljøhovedstad med bakgrunn i arbeidet som har blitt lagt ned for å kutte utslippene i Oslo de siste årene.
– Vi har lært mye av å være EUs grønne hovedstad i 2019. Som byer kan vi iverksette en rekke tiltak mye fortere enn det de fleste land kan, sa Johansen. Timmermans responderte med at han ofte bruker Oslo som et eksempel til etterfølgelse når han møter andre byrådsledere rundt om i Europa.
For Johansen har samarbeid med næringslivet vært viktig. På den måten finner man løsninger raskere, som senere kan gi Osloregionen og Norge en konkurransefordel.
– Vi bruker innkjøpsmakten vår for å bidra til det grønne skiftet. Hvis du vil være en leverandør til Oslo kommune så må du ha et lavt karbonfotavtrykk sammenlignet med konkurrentene. For Oslo er det en helt klar ambisjon å være en testarena for klimaløsninger som kan eksporteres og bli store internasjonalt.
Enorme utslippskutt fra gjenbruk
En som er fornøyd med samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter i Oslo, er konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund. Overfor Timmermans påpekte hun et enormt potensiale for utslipp- og avfallsskutt gjennom gjenbruk av varer.
– I 2019 sparte brukere av våre 12 plattformer potensielt 25,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter og 1,5 millioner tonn plast gjennom deres gjenbruk. Effekten av å beholde bruksverdien til ressursene på høyest mulig nivå er rett og slett ganske utrolig.
Et utslippskutt av denne størrelsen utgjør 50 prosent av Norges årlige utslipp. Tallene stammer fra rapporten «Second Hand Effect», som nylig ble lansert av Schibsted.
– Det er viktig å finne gode standarder for hvordan dette kan måles og rapporteres av bedrifter, slik at vi kan oppmuntre til enda mer gjenbruk og samle data som gjør at bedrifter og myndigheter kan ta enda bedre beslutninger.
Timmermans sa seg enig - gjenbruk og oppussing er enda mer effektivt en resirkulering, og EUs «Green Deal» skal inkludere tiltak for å få fart på gjenbruksmarkedet.
– Fremtiden er sirkulær, og fremtiden er fornybar, uansett om vi ønsker det eller ikke. Vi kan enten jobbe for å bli en del av det, eller så kan vi tape terreng i markedet, konkluderte Espen Barth Eide før han rundet av møtet og Timmermans takket for oppmøtet.
